Steenbuch leverer en velskrevet bok om hvordan du skal faste, men noen av de typiske problemene knyttet til faste blir ikke helt avklart. Steenbuch tilhører ikke ekstremistene, og mener at det er lov å drikke både te og kaffe under fasten, naturligvis uten melk og sukker.
Steenbuch redegjør for "set-point", som går ut på at kroppen vil tilbake til vekten du hadde i utgangpunktet etter en vektnedgang. Her kommer jo også den hedonistiske matlysten inn, den som går ut på at vi spiser fordi mat smaker godt, ikke fordi vi er sultne. Bortsett fra et ganske urealistisk forslag om forsiktig opptrapping av matinntaket, blir ikke set-point som problem egentlig løst av Steenbuch. Jeg mener at det koker ned til at set-point (eller spareblussforbrenning) forblir en evig utfordring for deg som kommer i gang med faste og vektnedgang. Skal du holde vekten, må du være bevisst på hva du drikker og spiser til evig tid.
Steenbuch har en fornøyelig beskrivelse av hvordan mange ofte blir "sultne" om kvelden, typisk på mat som ikke er sunn. Hun mener at 16:8 kan være løsningen, fordi "da er spisevinduet lukket". Dette er for så vidt sant, men hvem er det som lukker dette trendy spisevinduet, egentlig? Det er jo alltid deg selv, og når du med et smell knuser spisevinduet og velter deg i pizza og sjokolade, så er det ingen andre enn deg selv som har skylden. "Å lukke spisevinduet" er naturligvis supert, men det er etter min mening mye vanskeligere enn det Steenbuch forespeiler leseren. De overvektige forstår verdien av å gjøre det, men det er veldig vanskelig å få det til. En fastebok bør kanskje vel så gjerne bore dypt i hvordan du som aldri før har lukket spisevinduet, skal lykkes med det, og enda viktigere: Klare å holde det lukket! Det er her vi skiller gutter fra menn. Det blir for enkelt å late som om det går av seg selv, bare du bestemmer deg for det.
Steenbuch kommer med en fin gjennomgang av alle fordelene med å faste. Personlig er jeg litt usikker på denne typen ganske kategorisk hylling av faste. Jeg er ikke uenig, men i og med at faste er et privat prosjekt som kolliderer med det resten av samfunnet er innstilt på, så har faste en god del komplikasjoner. For min del kan jeg ikke snakke om at jeg faster noen dager uten å få høre at jeg er i ferd med å utvikle anoreksi. (Og min BMI er på grensen til høy) Jeg får kommentarer på jobben hvis jeg hopper over lunsjen. Det er i tillegg spesielt krevende hvis du bor sammen med andre som ønsker at du skal dele deres matopplevelser og du må forsvare deg hver gang du ønsker å velge helsemessige alternativer fremfor det søte, salte og fete. Ting er ofte mer kompliserte enn du kan få inntrykk av ved å lese livsstilsbøker.
Når det gjelder trening mens du faster, skriver Steenbuch at det er helt greit å trene under faste så lenge du er frisk. Samtidig skriver hun at du gjerne kan trene når du har drivstoff på tanken, altså utenom fasteperioden. På den ene siden lister Steenbuch opp en serie fordeler ved å faste, samtidig konkluderer hun med at fasting ikke er for alle. Personlig foretrekker jeg litt mer "religiøs" og tydelig litteratur om faste, først og fremst fordi den skal fungere som ditt mentale underlag for å komme deg gjennom fasteøktene. Rett skal være rett, du finner absolutt dette mentale underlaget i Steenbuchs bok, men jeg synes at hun sikrer seg litt for mye.
I kapittelet myter om fasting, hvor Steenbuch forsvarer fasten mot en serie myter, blir det litt mer av religionen jeg etterlyser. Den mest interessante er kanskje myte nr 8 om at faste skrur ned forbrenningen. Dette er en fortsettelse av set-point-drøftingen: Steenbuch skriver: "Noe forskning har vist at faste fører til økt forbrenning - også utenom fasteperioden - fordi fasting kan øke mengden brunt fettvev i kroppen". Steenbuch kunne med hell lagt på en setning om hvordan dette korrelerer med set-point-fenomenet.
Før Steenbuch presenterer en serie fine og sunne matoppskrifter, konkluderer hun med "Bestem deg for at du skal i gang med en varig livsstilsendring og ha i tankene at du skal få nye, sunne vaner som etter hvert vil gå på autopilot. Positiv tankekraft er alltid godt å ha med seg i en endring!"
Her er det naturligvis den proffe kostholds- og livsstilseksperten som snakker. Det er ikke den gjennomsnittlige nordmannen som lever et kjedelig liv foran tv'en, der gleden ved å innta usunn mat, strengt tatt ikke kan fjernes uten at livet ramler sammen. Det er ikke nordmannen som har noen få og skjøre sosiale nettverk som er bygget på mat og kos, og som ved å legge om livsstilen i praksis motarbeider fellesskapet. Det er vakkert å tro på at alle kan forandre seg, men selv om de får høre at de faktisk kan gjøre noe for å unngå å dø for tidlig, er det hundretusener av nordmenn som likevel velger å spise og drikke seg i hjel. Denne boken er et hederlig tiltak for å redde fete folk fra sykdom og død, men de som får mest ut av den, er nok folk som bare kan vurdere å gjøre noen små korrigeringer på en oppbyggelig og sunn kurs de forlengst har staket ut.
