Påbegynt: Nordahl Grieg: Ung må verden ennu være

Etter å ha lest Skibet går videre, gledet jeg meg veldig til denne klassikeren fra samme forfatter. Men dette var noe helt annet. Jeg fikk seriøse startproblemer. Det ble for mye å holde styr på, jeg mistet flyten i lesingen og måtte lese de ti første sidene om og om igjen.  

Jeg sjekket omtalen og fant ut at denne boken ikke handlet om ung, norsk idealisme slik jeg trodde, men om "Moskva under Moskva-prosessene og Spania under den blodige borgerkrigen". På Wikipedia står det: "Boken har et svært stort persongalleri, og historien utspiller seg på en rekke steder, med hyppige sceneskift" Dette er sikkert vel og bra, men ikke den typen bok jeg liker aller best. Det ble derfor med oppstarten og jeg setter boken tilbake i bokhyllen ulest. Noen sitater fikk jeg likevel med meg:

Om lesesaler

Han holdt også inderlig av lesesalen her. I disse stille rummene var menneskelivet endelig kommet under kontroll. 

(...)

Hvor godt at det fantes slike rolige tilholdssteder, hvor mennesker kunde sitte med vissheten om at kaos og fortvilelse og en kyndig hånd engang skulle trekke frem våre egen tids begivenheter og menn, som kunde virke å uforståelige, omhyggelig katalogisert i en smal skuff. Det var en beskyttelse i denne forgjengelighetens vemodige ironi.

 

Lest: Nordahl Grieg: Skibet går videre

Nordahl Grieg døde ung, men rakk å markere seg som en dyktig forfatter. Skibet går videre (1924) skal ha vært hans gjennombruddsroman. Den 192 sider lange boken er spennende som en kriminalroman og er en intens miljøskildring av livet ombord på et dampskip. Noen utvalgte sitater:

Om hav og sjø

Nu forstår han hvorfor sjøfolk aldri tar ordet havet i sin munn. Sjøen, sier de. Havet er for menneskene i land til å drømme om. Det er sjøen de forbanner og spyr på og ønsker sig bort fra, det er sjøen de elsker og lengter tilbake mot, det er sjøen de lever av og engang må dø av.

Om hardt arbeid

Vi står hver ved vårt hjul og sliter og svetter og holder det i gang, larmen hyler utover kloden til vi er trette inntil døden, så synker vi ned og nye hender griper grådig efter hjulene og sveiver videre som gale, bestandig videre, hvem hvorfor?

Og triumferende vil de svare alle som én; vi holder maskineriet i  gang. Ringen er sluttet, dårskapen fullkommen. hei for et urverk av skjebner som tikker og snurrer til ingen verdens nytte, og er så livende redd for å gå i stå. 

Om våren

Våren! - Herregud, det er først i juni hjemme nu, luften bruser og blåner av sol, skikkelsene reiser sig op i den klare dag, og ansiktene blir vakre av vår. Småpikene går nedover gaten med løv i armen som unge mødre med forårets førstefødte og det er som deres legemer svaier i rytmen fra et fjernt orkester. 

Og om kvelden lyser de drømmende hvite gardiner i værelsets blå mørke, og hjertet blir fylt av en skumrende tretthet, til det brister som en klase syriner en juninatt. 

Om livet og havet

Er livet anderledes? Vi lyser en stakket stund som morild før vi slettes ut og vender tilbake til den mørke sjø. Men et nytt kjølspor er alltid lykkelig over å følge skibet.