Derfor har brukte solbriller så lav verdi

Mange selgere (spesielt selgere av RayBan på Finn.no) tror at de kan få nesten full pris for et par brukte solbriller. Men de aller fleste opplever at de ikke lykkes med dette. Her er forklaringen:

Ekte versus replika

Å skille ekte RayBan fra falske, er nesten et eget fag. Når du skal gjøre kontrollen, må du gjennom en lang liste punkter, alt fra innpakning til neseputer. Når du først har sett og kontrollert en del solbriller blir kontrollen enklere, men det er de færreste som setter seg inn i alle detaljene. Konsekvensen er at markedet du selger til kan deles i to grupper: Den ene og suverent største gruppen kan ikke se forskjellene og kvier seg for å kjøpe brukte briller. Den andre lille gruppen kan se forskjellen, men de representerer altså et veldig lite marked.
Totalt sett er alle forfalskningene ødeleggende for bruktmarkedet. Fordi falske briller florerer, blir prisene påvirket negativt også for brukte, ekte solbriller.

Glass med riper er umulig å reparere

Brukte solbriller får gjerne bruksspor. Du vil se mange annonser hvor selgeren slår av litt på prisen fordi glasset har en større eller mindre ripe. Men de beste solbrillene har linser av glass med et eller flere lag beskyttelse og/eller filter utenpå. Når linsene får riper, er de umulige å reparere. Du kan google deg frem til noen tilsynelatende brukbare triks for å reparere linsene, men bare glem det: Har du kjøpt solbriller med riper kan du velge mellom to løsninger: Leve med briller med skader eller kjøpe nye linser på nett eller hos optiker. (Nye linser koster omkring halparten av prisen på nye solbriller.)
Dette forholdet betyr i praksis at briller med skadet glass er helt uinteressante for de aller fleste kjøpere.

Solbriller regnes som noe som er like intimt som klær

Når du kjøper brukte solbriller, er det naturlig at det følger med spor fra den forrige brukeren. Uten å gå i detaljer, er akkurat dette en negativ faktor for mange. Akkurat som med klær, er det slik at mange ikke vil ikke bruke briller som andre har brukt. Dette bidrar til å gjøre bruktmarkedet mindre.  En artikkel på Klikk.no gir et lite innblikk i problematikken.

Prisen du betaler i butikk er som regel høyere enn prisen på nett

En gjenganger når folk selger solbriller er at de refererer til en høy nypris. En selger kan vise til at solbrillene kostet kr 1 500,- i butikken, men så kan du kanskje få dem for kr 900,- på nettet. Da er det lite interessant at selgeren i sin tid måtte ut med kr 1 500,- . Det er laveste pris på nett (inkl. porto) som er gyldig referanse for beregning av pris på brukte solbriller. Forstår du ikke denne dynamikken, kan du egentlig droppe å forsøke å selge dine brukte solbriller.

Mange vil ha alt - både pusseklut, etui og kvittering

Har både pusseklut, etui og kvittering forsvunnet? Vel da har du et dårligere salgsobjekt enn ellers. Kvitteringen er ditt bevis for at brillene ikke er replika. Pussekluten og etuiet er verdifulle detaljer som mange kjøpere ønsker seg. Har du ikke disse detaljene, vil det påvirke prisen.

Slik selger du brukte solbriller:

1. Selg solbriller i perioden fra april til august. Det er da de fleste har behov for solbriller og det er naturligvis også da etterspørselen er størst. 
2. Ta mange og gode bilder. Husk bilder av tekst og tall på armen og ev. av kvitteringen. Husk at du ikke skal ta bilde av deg selv med brillene på. Dette distraherer kjøperne og svekker interessen for solbrillene. 
3. Opplys om hvor du har kjøpt solbrillene. Dette er måten du beviser at brillene er ekte på. Opplys også om størrelser. Dette gjelder spesielt RayBan aviator som kommer i tre forskjellige størrelser. 
4. Alle skader må beskrives presist. Har solbrillene "en liten ripe", så opplys om dette. Det blir ikke trivelig å utsette å opplyse om dette til du møter/sender til kjøperen.
5. Slik setter du prisen: Finn laveste nypris på nett fra norsk nettbutikk inklusive frakt. Be om 50 prosent av denne prisen hvis du føler deg heldig. Be om 25-35 prosent hvis du vil ha et raskt salg. Er brillene 10-20 år gamle, er det etter min mening ikke grunnlag for å be om mer enn en hundrelapp eller to.

Generelt gjelder det samme ved salg av brukte solbriller som ved salg av alle varer du selger brukt: Selgere med anonym profil vil ha større problemer med å selge enn selgere med gode tilbakemeldinger, fullt navn og bilde. 

20 000 hytteeiere får denne fakturaen fra Fredrikstad kommune. Hvor mange forstår den?

Det er gøy med hytte selv om en del av erfaringene handler om skatt og gebyrer. Når regningene kommer, liker jeg å forstå hva jeg betaler og å kunne sjekke om fakturaen jeg mottar er riktig. Den siste fakturaen jeg fikk fra Fredrikstad kommune (se under) har jeg valgt å se litt nærmere på. Min første reaksjon var at jeg synes at fakturaen er uoversiktlig og inneholdt svært mye informasjon med liten skrift. Det var vanskelig å få oversikten.

Før jeg går videre, har jeg lyst til å reflektere litt over forholdet mellom avsender og mottaker. I dette tilfellet er avsenderen en kommune. Har du en hytte MÅ du forholde deg til kommunen – den er ikke i en konkurransesituasjon. Dette medfører at du som skatteyter ofte er underlegen. Til tider kan du vel også få inntrykk av at kommunen bare vil ha pengene dine og at de bryr seg lite om hvordan du for eksempel opplever en faktura.

For hvordan opplever man – eller jeg – en faktura – på mer generelt nivå? Jeg tror at mange kaster et blikk på fakturaen og håper at de forstår den. Hvis de ikke gjør det, gir de umiddelbart opp og bare betaler. Dette er ikke en god opplevelse. En god opplevelse er når:

• du oppfatter at avsenderen respekterer deg og er opptatt av dine interesser
• informasjon du mottar er tilpasset deg, ikke tilpasset avsenderen
• informasjon er oversiktlig, lett forståelig og ryddig satt opp
• informasjon omfatter det du trenger å vite – ikke for mye og ikke for lite
• du for eksempel får tilbud om bakgrunnsinformasjon om kostnadsutvikling, klagemuligheter og kanskje hvordan du selv kan påvirke et eller flere forhold du faktureres for

I forbindelse med fakturaer, er det vel som regel fakturasystemet som bestemmer hvordan fakturaen blir seende ut. Dette er imidlertid ikke mitt problem. Det finnes mange måter å omgå eller justere fakturasystemet på. Er fakturasystemet helt håpløst, går det også an å innrømme dette overfor mottakeren og beklage det. Kort sagt – fakturasystemet er ikke en spesielt god begrunnelse for å sende ut dårlige fakturaer.

Mitt inntrykk er at mange av dem som faktureres ikke en gang orker å se på fakturaen. De forventer ikke at de kommer til å forstå den. Slik behøver det ikke være. Alt er avhengig av hvordan den som krever inn penger utformer fakturaen.

Eksempelet faktura fra Fredrikstad kommune

Fakturaen fra Fredrikstad kommune gir ikke en god opplevelse. Ordet opplevelse høres kanskje svulstig ut, men jeg mener at det handler om nettopp en opplevelse: Gjennom fakturaen kan kommunen gjøre oss glade ved at fakturaen er brukervennlig satt opp. De kan gjøre oss forvirrete og nedstemte ved at den er dårlig satt opp. Dette handler altså om opplevelser. Mine forslag til forbedringer er delt opp i tekst og layout. Først følger en lengre redegjørelse om tekst. Deretter følger et avsnitt om layout:

Tekst

Fakturaen er ganske kaotisk, og teksten bidrar til å gjøre vondt verre. Først kommer en liten dato i venstre felt, så kommer efaktura FREDRIKSTAD KOMMUNE, så kommer kommunens logo. Det pussige er at FREDRIKSTAD KOMMUNE er satt opp også til høyre øverst på arket, sammen med postboks og postnummer og ikke overraskende poststedet FREDRIKSTAD. Vi får altså beskjeden om at fakturaen er fra Fredrikstad kommune minst tre ganger.

Deretter følger øverst til høyre beskjed om organisasjonsnummer, og kontonummer. Hvorfor er dette ikke satt opp sammen med e-fakturainformasjonen? Og hvorfor er bankdetaljene forklart på to forskjellige steder – både øverst til høyre og nederst der kommunen forklarer hvordan du eventuelt kan betale ”på annen måte”?

Så kommer ordet Faktura, og en første beskjed om hva jeg skylder. Akkurat dette er ok, selv om skriften er svært liten. Så kommer en del bankmessige detaljer, som jeg har null interesse av siden jeg jo får en e-faktura hvor alle detaljer ligger i min nettbank. Men dette er for så vidt ikke noe stort problem, men det er støy som ikke behøver å være med.

Så langt kan mine tilbakemeldinger kanskje kalles uvesentlige. Det er når selve fakturaforklaringen begynner at kaoset setter i gang. For nå blir jeg introdusert til ordet oppdragsgiver, og oppdragsgiveren er ÅRSGEBYR EIENDOM. Hvilket oppdrag handler dette om - er det innkreving av skatt? Er det kommunens oppdrag eller mitt? Jeg trodde jeg skulle betale en faktura til Fredrikstad kommune, men de er visst ikke ”oppdragsgivere”?

Jeg trodde for øvrig at det var snakk om et kvartalsgebyr, men det er altså et årsgebyr? Hvorfor? Og hvorfor er telefonnummeret til oppdragsgiveren satt opp inne blant mine eiendomsdetaljer? Hvorfor står det ikke sammen med de andre adresseopplysningene fra kommunen?

Etter gårds- og bruksnummer følger disse tegnene ”/ / / 1” Hvorfor? Og hvorfor står det ikke noe om at fakturaen gjelder en hytte. Det kunne jo vært en nyttig presisering, men den relativt kryptiske ”gårds- og bruksnummer” er den valgte terminologien. Dette er naturligvis helt korrekt å bruke, men jeg tipper at et flertall først tenker på ”min hytte” når de får en slik faktura og ikke på  ”mitt gårds- og bruksnummer”. Så hvorfor ikke skrive noe om dette?

Teksten jeg skriver om over er adskilt med et par blå streker. De skal sikkert rydde i fakturaen. Sorry altså, men det gjør nesten vondt verre. Disse strekene bidrar bare til å fylle opp i en allerede overfylt faktura.

Som skatteyter har jeg på dette punktet i gjennomgangen av fakturaen allerede brukt en del tid på å oppnå én ting: Forvirring og irritasjon. Så nå blir det viktig at resten av fakturaen løfter meg opp til å bli en motivert skatteyter. Slik går det dessverre ikke:

Første post  er EIENDOMSSKATT. Den er ført opp som terminbeløp, så jeg velger nå tro at betegnelsen ÅRSGEBYR EIENDOM er misvisende. Jeg skal trolig betale én av fire årlige regninger med eiendomsskatt. Greit nok. Men hva betyr 49900 0/0 A 3,9? Nå kommer et nytt begrep inn – pris. Den er listet til 0,00 for seks forskjellige poster. Hvorfor, hva gjør denne posten i min faktura?

Så kommer en annen kalt grunnlag. Også denne er listet til 0,00 for seks forskjellige poster.  Jeg må spørre igjen - hvorfor, hva gjør denne posten i min faktura?

Neste post er AKONTO VANN HYTTE – ”25 M3 A 6,14”.  Her er det vel snakk om at jeg skal betale kr 6,14 for 25 kubikkliter vann. Problemet er bare at regnestykket så vidt jeg kan se ikke stemmer. Det blir ”153,5”, ikke ”38,38*” slik det er ført opp. Skatteyteren er ikke lenger forvirret, nå er jeg i ferd med å falle helt av. Men prisen er jo veldig lav, så jeg burde kanskje ikke bry meg.

Forklaringen på ”regnefeilen” er naturligvis at dette er et kvartalsbeløp. Men jeg mener at oppsettet er feil, eller i mer forsonede ordelag: Dette kan settes opp bedre og mer forståelig.

Jeg kunne også godt tenkt meg en liten forklaring om ordet AKONTO. Er dette kommunens måte å si at forbruket er stipulert og at jeg på et gitt tidspunkt får en avregning mot faktisk forbruk? Dette hører kanskje ikke hjemme i den aktuelle fakturaen, men spørsmålet har betydning for meg som hytteeier.

Før jeg går videre tar jeg med at datospennet ”FRA 01.10.2016 TIL 31.12.2016” er ført opp  seks ganger i fakturaen. Det kan kanskje holde med én oppføring hvis teksten redigeres bedre? For mange vil kanskje ”Kostnad for 4. kvartal 2016” være like god opplysning?

VANN HYTTE FASTGEBYR  kommer på neste linje, og det er godt å se at vi nå er enige om at fakturaen gjelder en hytte.  Dette ordet kommer jo først nesten i slutten av fakturaen.  Teksten er dessverre ikke helt god og lyder ”1 BOENH A 605”. Det er vel da snakk om kr 605,-? Det er uklart for meg hvorfor det informative ordet hytte nå skal skjemmes av at  den mindre dekkende forkortelsen BOENH legges til, men det er mulig at dette har en god forklaring? Her stemmer imidlertid regnestykket kr 605 delt på fire kvartal gir helt riktig summen 151,25.

Fem av seks poster er merket med * og en forklaring om at mva skal legges til postene. Da burde en bjelle ringe om at stjernen heller bør stå ved den ene posten som avviker fra de seks, ikke ved de fem som avviker fra den ene. Hva med heller å skille ut eiendomsskatten og eventuelt forklare at dette er den eneste posten som ikke skal ha mva? Eller enda bedre – hva med å redigere teksten slik at vi slipper slike stjerner?

Så følger AKONTO AVLØP – HYTTE og AVLØP HYTTE FASTGEBYR. Her gjelder i korte trekk de samme innvendingene jeg har nevnt over om teksten om vann. Jeg tør også hevede at ordet FASTGEBYR ikke er verdens beste. Ordet refererer til en innbetalingsrutine – et fast gebyr, men det finnes trolig en bedre måte å skrive dette på. Kanskje kommunen heller kan skrive noe om «din kostnad for å ha vanntilførsel» eller lignende.

Nederst er HYTTERENOVASJON ført opp med ”1 FELLES A 607”.  Dette er en ”riktig” betegnelse og viser til to konteinere vi har plassert på et fellesområde. Jeg synes imidlertid at ordet hytterenovasjon er feil. Det høres ut som om det gjelder selve hytta, men vi er vel enige om at det dreier seg om  avfallet jeg produserer. Rent kommunikasjonsmessig synes jeg derfor at ordet bør byttes ut med noe mer dekkende. Kanskje rett og slett avfallsservice er et bedre ord? Eller noe om to konteinere, en for restavfall og en for papir?

Mot slutten er ordet SUM og BELØP brukt et par ganger uten at det er nødvendig. Dette er smådetaljer, men når ord er overflødige, bør de strykes.

Nederst følger en setning om du kan betale på en annen måte hvis du vil. Jeg må innrømme at jeg synes at budskapet her er relativt elementært og virker undødvendig å ha med, men det er mulig at setningen bør være med. Da bør den skrives aktivt og i klarspråk.

Mine anbefalinger om teksten i fakturaen:

• Se for deg hytteeierens opplevelse av fakturaen og utform teksten slik at blir hyggelig å lese den
• Samle tekst om hvert tema, ikke spre det rundt i fakturaen.
• Ikke bruk formuleringer og ord som skaper avstand mellom kommunen og hytteeieren
• Det holder å skrive ting én gang, ikke gjenta
• Luk ut alt mulig tomt slagg fra fakturasystemet og hold dette unna fra fakturaen

Layout

I min skisse til en bedre utformet faktura, har jeg vist noen mulige løsninger for hvordan en faktura kan se ut. Dette er naturligvis bare snakk om en helt amatørmessig skisse laget på kjøkkenbordet, men tror poengene mine er relativt lette å forstå.

Hovedproblemet med fakturaen slik den er i dag, er at det er vanskelig å få oversikt. Vesentlig og uvesentlig informasjon er presentert på samme måte. En mer mottakerorientert faktura, er slik:

• det viktigste er uthevet
• farger og fonter understøtter teksten
• figurer/ikoner hjelper mottakeren til å forstå
• alt i fakturaen henger sammen og gir en komplett og kvalitetssikret opplevelse

Man kan sikkert innvende at det er vanskeligere å designe en faktura enn en vilkårlig brosjyre. Det er sikkert tilfelle, men er Fredrikstad kommune i det lange løp tjent med å sende ut fakturaer som mottakerne ikke klarer å sette seg inn i?

Jeg tror at kommunen i det lange løp tjener på å ta det tunge løftet med å utforme fakturaene mer kundevennlig. Min teori er at denne utgiften på lang sikt er en bagatell sammenlignet med hva kommunen tjener på å kommunisere effektivt med hytteeierne.

Grunnleggende og utvidet kommunikasjon

Når teksten er klar og layouten er god, kan avsenderen også vurdere om man skal inkludere informasjon som viser at avsenderen virkelig behersker å kommunisere. Mottakeren kan aktivt inviteres til å kommunisere med avsenderen og mottakeren kan få tips om hvordan han/hun kan leser mer om hva fakturaen omfatter og eventuelt påvirke den.

Dette er et nytt og langt kapittel som går utover hva jeg kan komme inn på her. Men jo lenger avsenderen går i å tilpasse kommunikasjonen til mottakeren, jo blidere blir mottakeren. Det er nok i korte trekk mitt hovedbudskap: Gjør denne fakturaen bedre, så vil kommunen sikkert få noen hyggelige tilbakemeldinger fra dem som skal betale den.

Gode priser hos Skiltmax

Jeg har ved flere anledninger bestilt skilt hos Skiltmax.no Jeg ender hos dem etter ganske omfattende googling på jakt etter leverandører som leverer skilt til en god pris.
Skiltmarkedet er sikkert stort, men jeg har ikke lykkes med å finne for eksempel kinesiske aktører som leverer akrylskilt med personlig tekst til privatmarkedet i Norge. Såvidt jeg kan se har hverken eBay, Alieexpress eller Banggood et slikt tilbud.
Derfor ender jeg som regel hos Skiltmax, som er en god leverandør å bruke for deg som ønsker små skilt til lavpris.

Jeg står inne for alt jeg skriver her, men gjør oppmerksom på at jeg mottar en gjenytelse fra Skiltmax for å skrive dette innlegget.