Byggbrød blir bra nok uten lang elting i maskin

Etter anbefaling fra lokale fagfolk i Gudbrandsdalen, ble jeg anbefalt å teste Skjåkmjøl.
Dette er et sammalt byggmel som gir gode hverdagsbrød så lenge hvetemel hjelper til og hever deigen. Men hva er poenget med en bruksanvisning som krever elting av deigen i maskin i 20 minutter når brødet blir like bra med ganske kort og enkel håndelting?

Jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke når det gjaldt ingrediensene. Jeg satt en settedeig som sto i kjøleskapet til neste dag. Men jeg nektet å elte hoveddeigen i maskin i 15-20 minutter dagen etterpå. Jeg nøyde meg med å vende melet i vannet inntil alt var vått. Det tok tre-fire minutter. Den åpenbare grunnen til at jeg gjorde det slik er at jeg ikke har kjøkkenmaskin. Den mer trassige grunnen er at jeg ikke pleier å elte brøddeig noe særlig, men jeg er nøye med at all det tørre blir vått. Så hvordan gikk det med mine brød som ble laget på trass? Slik ble de:

Jeg overså flere av de andre anbefalingene også:

• Jeg droppet "2 minutter sakte elting og 2 minutter rask elting". 
• Jeg knadde heller ikke deigen lett etter to timer, jeg bare slo ned deigen med slikkepotten. 
• Endelig droppet jeg å forme fire emner før de ble lagt i formene, jeg bare gravde deigen ut og la den direkte i de smurte formene. 
• Viktigst av alt - jeg lot brødene steke 20 minutter lengre enn oppskriften, totalt én time og fem minutter. De kunne forsåvidt godt ha stått lengre. 

Brødet ble kjempebra, både smak og konsistens fikk topp karakter i smakspanelet. Hvordan var dette mulig når jeg jukset meg gjennom oppskriften? 

Min teori er at fagfolk (bakere) er nødt til å forholde seg ganske strengt til daglige rutiner og at de må gjøre alt de kan for å sikre at store produksjoner med bakervarer gir et forutsigbart resultat. Derfor videreformidler bakerne mye tekniske finurligheter som vanlige folk bare kan droppe. Jeg synes ihvertfall at brødgleden blir mindre hvis brødene blir for kompliserte å lage. For meg er bakeglede blant annet ikke å bruke maskin. Men settedeig og langheving er bare fint.

Mitt neste prøveprosjekt blir å bake det samme brødet som jeg allerede har bakt, men jeg vil se hva som skjer hvis jeg erstatter 50 % av det fine hvetemelet med sammalt fint hvetemel. 

Like priser i grønnsaksbutikkene i sentrum, men Rema koster det doble

Jeg har sjekket prisene på fem forskjellige grønnsaksbutikker i Oslo sentrum i dag. Butikkene kommer ganske likt ut. Rema (og de andre i denne kategorien) har ikke bare dårligere utvalg, men det koster typisk dobbelt så mye å handle frukt og grønt der.

Grønland frukt og grønt i gågaten (Smalgangen) på Grønland er etter alt å dømme butikken som omsetter mest frukt og grønnsaker i Norge. De priser offensivt og kommer også best ut på pris.

Til sammenligning var jeg innom Rema i Mogata. De har ikke det samme utvalget og prisene er omtrent dobbelt så høye som i sentrum. Varer du bør kjøpe hvis du er innom Grønland:

Rød chili, sitron, lime, ingefærrot, agurk, bønner og diverse urter i bunt. 

Frukt er som regel også billigere, for eksempel mango, melon og epler. Løk, rødløk og gulrot er også ofte billig, men kvaliteten varierer. 

Tomater er også ofte av bedre kvalitet på Grønland. 

Du kan like gjerne kjøpe søtpotet på Rema og Kiwi, her er prisene ganske like.  

Stamme- versus toppstikling: En måneds forsinket skudd

Det kan ta tid før det kommer skudd på stiklingene fra Euphorbia trigona eller cowboykaktus. I mitt testtilfelle (plantet 13. mars), tok det to og en halv måned før det første skuddet kom på toppstiklingen. 

Den andre stiklingen var en stammeskudd uten topp, og det kunne se ut som om det ikke ville komme skudd på denne. Men så endelig, en måned etter skuddet på toppstiklingen, kom det skudd også på stammestiklingen. Skuddet kom tre og en halv måned etter planting.