Lest: Agnar Mykle: Largo

Agnar Mykle skriver fantastisk bra. Å lese denne boken, som ble gitt ut i 1967, føles litt som skattejakt. Du børster bort litt jord på en gammel sti og står der plutselig med en edelsten. Dette er virkelig a good read, selv om temaene kanskje kan betegnes som både perverse og morbide. Jeg blir tankefull over hvordan denne boken skal leses. Det er interessant at det var litterær plass til den og dens tematikk da den kom ut. 

Selve temaene er kontroversielle og vanskelige å kommentere. Kanskje det er enklest å holde meg til boksomslagets beskrivelse: "Boken har en sentral plass i et av de mest sentrale forfatterskap i norsk etterkrigsdiktning." 

Påbegynt: Johan Borgen: Blåtind

Dette er en bok jeg raskt forsto ikke var noe for meg. Boken komponerer et persongalleri og en stemning som skal lede frem til noe, men på veien frem er jeg avhengig av å tro på prosjektet. Etter 20-30 sider, bladde jeg meg fremover og konstaterte at denne formen ikke passet meg. 

Jeg rakk uansett å få med meg dette artige og litt kryptiske avsnittet :

Skandinaver bereiser hverandres land og faller i forelskelse - ikke nødvendigvis en skandinav - på den andre siden av disse grensene vi derutefra *) ikke forstår et mukk av. Nei, de forelsker seg ikke nødvendigvis i en skandinav, men i noen, den første og beste, straks de kommer over en grense. Det er en del av deres nordiske provinsialisme. De er dødstrette av sine hovedsteder. 

*) Jeg opplevde at uttalelsen kommer fra jøden Nathalie Graetz, som altså var "utlending"

Lest: Axel Jensen: Line

Dette er en interessant klassiker med fine tegninger av Hammarlund. Boken er god, men etterlater noen spørsmål og taper seg voldsomt mot slutten. (Der er den i godt selskap.) Men alt i alt verd å lese. 

Jeg merker meg noen morsomme passasjer med slang fra 50/60-tallet:

"Alvorlig banna, Jacob (...) Han er suveren på brettet (...) Spiller en blanding av Shearing og Brubeck, hvis du har peiling på showen."

Erotikken får god plass og er fint skildret:

"Og hun overga seg og hun overvant meg. Hun lukket seg om meg som en musling fôret med silke. (...) Store Gud, jeg ville være der inne bestandig, være der hvor lys og mørke var tonet ned til det fikk samme dype glød som hud"

Fine poetiske passasjer:

"Så ble det aften, himmelen mørknet, og jeg lå under glasstaket, på divanen og fløt i billeder. Og skumringen kom langsomt mot meg som en stor grå silkekatt. Og i munnen holdte den to hvite hansker. Og jeg strakte begge hender ut mot skumringen og velsignet den fordi den smøg seg inn til meg på myke poter som en katt. Og jeg tok hanskene og de smeltet sammen med huden min. Ut av fingertuppene vokste grønne spirer med røde bær på."

Jeg tar også med denne - om å nyte skjærgården:

" Flimrende rigger, papiraktige skrog. Silketrykk. Og gjennom latter og lyder inne fra land hører vi åregnaget og den kjølige fresingen av jollen der den skjærer vannet. Og det er råme og dugg, det er bleke, bleke stjerner og uendelig fredfull natt."