Ti prinsipper for vekttap

1. Spis så mye grønnsaker som mulig. For eksempel planlegg salater til lunsj flere dager i forveien. Bytt alltid ut brød der du kan. Du trenger karbohydrater, ikke nødvendigvis brød. Salaten bør bestå både av fett, protein og karbohydrater. Fett kan være avocado og dressing/olje. Protein kan være egg og hytteost. Karbohydrater kan være kokt, kald potet eller fullkorn couscous. Unngå å ende med sausete salat ved å blande vått med tørt lenge før du spiser salaten. (Avocado og egg skal sist i salaten) Grapefrukt er fint for å tilføre litt syrlighet. Middag skal også være dominert av grønnsaker. Du finner fine poser med miks av frosne grønnsaker i butikkene. Bruk disse som hovedingrediens i middagen og spis eventuelt litt fisk eller kjøtt ved siden av.
2. Ikke spis fordi mat er godt - spis når du er sulten. Er du ikke sulten til frokost, venter du med å spise til du blir sulten. Lær å skille mellom lyst på mat og sult. Sult må mettes, lyst på mat er et behov du kan leve med å ikke tilfredsstille. Vær klar over at hvis kostholdsendringer gjør deg mer trøtt og slapp, bør du se over dietten og finne den eventuelle feilen. Det er fullt mulig å tape vekt uten å bli utmattet.
3. Lag enkle og effektive regler: Bestem noen sentrale handlingsregler, for eksempel spis aldri potetgull, brus, smågodt. Handlingsregler kan være vanskelig å lykkes med når de gjelder for eksempel "jeg skal spise mindre porsjoner middag". Noen klarer dette, andre gjør det ikke. Velg derfor handlingsregler du mener at det er sannsynlig at du klarer å holde.
4. Vær tålmodig: Tap vekt sakte, ikke mer enn 500 gram hver uke. 500 gram på to uker er helt fint. Det er ingen hast med å tape vekt så lenge utviklingen går i riktig retning. Jo roligere vekttapet er, desto mer lurer du kroppen til å samarbeide om vekttapet. 
5. Ikke bli for fanatisk: Ta fri i enkelte sosiale settinger. Det går greit å spise litt kake og drikke vin innimellom. Du kan også bryte handlingsreglene hvis den sosiale kostnaden ved å Men sklir dette helt ut, kan du naturligvis glemme å tape vekt. Ekstreme forskjeller i kaloriinntak fra dag til dag eller fra uke til helg, vil også gjøre kroppen så stresset at du neppe vil tape vekt selv om det totale kaloriinntaket går ned.  
6. Forbered deg på sosial straff. Folk liker å kose seg med god mat og drikke og liker ikke at folk gjennom dietter signaliserer at dette kanskje ikke er så bra. Du må derfor forberede deg på sosial straff når du plutselig takker nei til en diger kaffe latte eller et kakestykke. Her må du ta et valg. Er du villig til å bli straffet sosialt for å gå ned i vekt? Er dine nærmeste positive eller negative til dine planer om vekttap?
7. Husk at kaloriinntaket i bunn og grunn avgjør vekten din. Sumobrytereksempelet er enkelt og tydelig: Selv om sumobrytere er topptrente idrettsmenn, tar de inn så enormt mye kalorier at de blir smellfete. Et annet eksempel er at du gjerne kan spise et stykke bløtkake hver dag, men ikke gå opp i vekt. Forutsetningen er at du reduserer annet kaloriinntak. Det er overskuddet av kalorier som gjøres om til som fett.
8. Vær bevisst når det gjelder middag og kveldsmat. Etter middag bør du være passe mett og du bør ha gjort unna matinntaket for dagen. Derfor er det helt ok å for eksempel drøye middag til kl 18:00. Det er typisk å bli sulten om kvelden, ikke minst fordi kroppen gjerne vil at du skal ta inn sukker når du er i ferd med å bli trett. Problemet er at hvis du legger deg sulten, er det risiko for at du våkner av sult midt på natten. Derfor bør du spise en brødskive eller lignende om kvelden hvis du merker at du er ordentlig sulten, altså at middagen ikke var nok. Bare husk at de fleste klarer å spise lite om dagen, men sprekker om kvelden. Det er om kvelden kampen om vekten virkelig pågår. Det beste er å "faste" i 15 timer, for eksempel fra kl 17:00 til kl 08:00 dagen etterpå.
9. Spis moderat med frukt. Du hører ofte hvor bra det er med frukt og grønnsaker. Grønnsaker er bra, men når det gjelder frukt er bildet mindre positivt. For eksempel er druer fulle av kalorier og bananer inneholder mye fett. De som er trygge er rotfrukter (selv om de også har stivelse), bønner, linser og kålfrukter. Du kan godt spise en god del frukt, men det er grønnsaker som er veien til vekttap, ikke frukt.
10. Trening er bra, men det betyr ikke alltid vekttap.Når det gjelder fysisk aktivitet, er det naturligvis positivt, men det har relativt lite å gjøre med vekttap. Årsaken er både at trening gjør deg sulten og at du skal trene svært hardt og mye for å  utligne et høyt kaloriinntak. Kort sagt er trening riktig innsats for å komme i form og et gjennomtenkt kosthold riktig innsats for å gå ned i vekt.

Tre konklusjoner om fakturaen som ingen vil ta ansvar for

I innlegget om fakturaen fra Fredrikstad kommune, argumenterte jeg for at fakturaen ikke tilfredsstiller grunnleggende krav til brukervennlighet hverken når det gjelder form eller innhold. Nå har Fredrikstad kommune og NETS kommentert saken.

Fredrikstad kommune svarer blant annet:

"(...) fakturaen du mottar (avtalegiro) er ikke utformet av oss men NETS / Din bank. (...) Jeg kan være enig i at den du mottar er ikke er så bra som vi kunne ønske. Vi vil selvfølgelig ta opp dette med NETS."

Videre skriver kommunen:

"Når det gjelder vår faktura så er det dessverre noen begrensinger til utseende pga. vårt faktura system. Vi har et begrenset antall karakterer til rådighet både i varens navn og også antall linjer på en faktura. Vi er pålagt i størst mulig grad å begrense antall linjer for å kunne avgrense en faktura til en side."

Kommunens saksbehandler legger i svaret ved et eksempel på en faktura som er sendt direkte fra kommunen, og argumenterer for at denne i hvert fall er bedre:

"Jeg synes likevel vedlagte eksempel er ryddig og forståelig for de fleste. Vi får heller ikke mange henvendelser på denne. Vi skulle gjerne hatt mulighet til å få lagt inn bilder oa. men dette åpner dessverre fakturasystemet for."

Det blir en avsporing for meg å engasjere meg i den nye fakturaen jeg fikk tilsendt - kommunens egen faktura. Denne er bedre enn NETS' faktura, men skårer heller ikke spesielt høyt på brukervennlighet. Jeg må også forutsette at kommunen har det samme ansvar for å informere skattebetalerne uavhengig av hvilken fakturaform de velger.

En første konklusjon synes å være at kommunen har satt ut ansvaret for å utforme fakturaen min til firmaet NETS.

En annen konklusjon, som vel lå i kortene, er at kommunens fakturasystem ikke åpner for å være brukervennlig. Det er vanskelig å forstå kommunen annerledes enn at de mener at den manglende brukervennligheten skyldes programvaren eller "systemene" som brukes for å lage fakturaer.

Noe tid etter at jeg fikk svaret fra kommunen, fikk jeg opplyst at Fredrikstad kommune hadde kontaktet NETS i saken og at NETS hadde svart at de ikke ønsket å gjøre noen endringer i fakturaen.

Jeg kontaktet deretter NETS med følgende to spørsmål:

1. Synes NETS at uformingen av fakturaen jeg viser til i bloggen er bra?
2. Anser NETS at dere har noe ansvar for å utforme fakturaer som er mest mulig brukerrettete, i tilfelle hvilke retningslinjer har dere for en slik brukerretting?

Jeg fikk ikke svar fra NETS på disse to spørsmålene, men de forklarte meg en del om sammenhengene i saken. (Se utdrag under.) NETS' kunder er ifølge deres egen nettside "banker, bedrifter, forretninger og offentlige virksomheter." Forbrukere er ikke på listen og da er det vel ikke å forvente at en kommersiell virksomhet bruker tid og penger på å tilfredsstille dem.

Fremfor å svare på spørsmålene om den konkrete fakturaen, svarer NETS blant annet følgende:

"Det er ikke Nets som beslutter hvordan den enkelte faktura skal se ut, men vi stiller en del krav til hvilken type informasjon som skal med på fakturaene. I tillegg vil det være avhengig av hvilke løsninger de ulike fakturautstederne benytter, hvordan dette fremkommer på en faktura."

En tredje konklusjon er at skattebetalerne ikke kan forvente noe intiativ fra NETS for å gjøre fakturaene de produserer for Fredrikstad kommune og andre oppdragsgivere brukervennlige.

Selv om informasjon fra kommunen til skattebetalerne om hva de skal betale i skatt og avgifter må betegnes som både helt sentralt og svært viktig, synes det ikke som om noen av partene som produserer den er i stand til å gjøre fakturane brukervennlige. Dette er et tankekors: Det burde være unødvendig å minne kommunen på at den er til for innbyggerne. Derfor burde også god kommunikasjon om skatter og avgifter være høyt prioritert når de skal inndrives.

I min kontakt med Fredrikstad kommune får jeg hyggelige svar både om fakturaløsninger og andre saker. Problemet er ikke folkene som jobber der. Jeg har et veldig godt inntrykk av dem. Men såvidt jeg kan se, har kommunen argumentert seg ut av ansvaret for å lage en brukervennlig faktura til skattebetalerne. NETS blir i denne sammenheng bare en medløper.

Kommunen synes å ha unnlatt å kreve at NETS tar hensyn til innbyggerne når de skal skrive ut fakturaene. Da blir ikke fakturaene bedre enn dem vi mottar i dag. NETS har etter alt å dømme ingen interesse av å gjøre dem mer brukervennlige, og da skjer det heller ingen ting.

Jeg kan ikke forstå noe annet enn at kommunen bør sette en parentes rundt NETS og heller produsere egne fakturaer. Da kan NETS publisere sine lite brukervennlige fakturaer parallelt med kommunens egne fakturaer om skatter og avgifter. Hvis kommunen varsler NETS om dette, blir NETS kanskje noe mer motivert til å ta hensyn ikke bare til dem som bestiller produksjon av fakturaene, men også dem som mottar dem.

Ti regler for pruting på Finn

Finn.no er ikke et auksjonsnettsted og pruting ikke en del av funksjonaliteten. På eBay foreslår enkelte selgere at du kan ”make an offer”. Dette er å invitere til pruting. Men Finn.no er altså i prinsippet ikke et slikt nettsted. Derfor trengs det regler. Her er de.

1. La det gå litt tid før du pruter: Hvis en vare akkurat er lagt ut for salg, er det naturlig å vente litt med å prute. De fleste selgere vil helst ha det de annonserer varen for, og da må de få lov til å teste markedet før du pruter. Unntak finnes naturligvis, men vent helst 24 timer, med å prute. Også dette er å regne som tidlig for annonser som ligger ute i flere måneder. Som hovedregel kan vi si at det er sammenheng mellom hvor lenge en vare har ligget ute og pruting: Har det gått flere uker siden annonsen ble publisert, vil mange selgere forstå at varen er for høyt priset og de er mer mottakelige for bud.
2. By minst to tredjedeler av prisen. Det er på grensen til frekt å foreslå å gi kr 500,- for en sykkel som er lagt ut for kr 1000,-.  Men hvordan regner du deg nøyaktig frem til hva du kan prute? En selger må regne med at noen hører om han/hun er villig til å gå ned i pris. Et bud hvor du reduserer prisen med en tredjedel er nok i de fleste tilfeller det meste du kan prute uten at selgeren surner. Omkring 25 prosent i avslag er passe, men slikt varierer naturligvis fra situasjon til situasjon. Noen ganger kan du også vurdere å planlegge å prute mye for deretter å komme selgerens motbud i møte. Men dette er etter min mening enklere når du pruter ansikt- til ansikt, enn når du pruter skriftlig. Jeg fraråder dette på Finn.no. Pruter du for hardt risikerer du for øvrig at selgeren blir irritert og ikke vil selge til deg - kanskje uansett hvor lavt du byr.
3. Vær høflig. Du skriver for eksempel. ”Hei, er du interessert i å selge for kr 750,-? Vennlig hilsen Peder Ås, mobil 999 99 999”. I en slik melding åpner du med en hilsen og du opererer under fullt navn - noe svært mange synder mot. Spør deg selv: Hvem er du mest interessert i å gi et prisavslag: En totalt anonym person som bare sender ”Byr 750”, eller en  person som står frem under fullt navn og viser elementær dannelse. Mitt valg er i hvert fall enkelt.
4. Sett deg i kjøpers sted. Hvorfor skal selgeren gå ned i pris? Er prisen allerede omkring halvparten av nypris, er det da riktig å prute? Har selger allerede vist at vedkommende er offensiv og priser lavt, vær forsiktig med å prute selv om varen har ligget ute en god stund. 
5. Ikke sløs bort hverandres tid. Hvis du ikke er interessert å betale full pris, ikke send spørsmålet ”Er varen solgt?” Skal du prute, bør du droppe å spørre om varen er solgt. Send heller en konkret melding om hva du kan tenke deg å betale.
6. Ikke prut etter at du har kjøpt. Det er totalt uakseptabelt å avtale å kjøpe en vare og deretter prute, typisk når du henter eller har mottatt varen. Unntaket er hvis varen har mangler selger ikke har informert om. Er varen i en annen stand enn selger har gitt inntrykk av, er det imidlertid naturlig å avlyse handelen - ikke å begynne å prute. 
7. Gi alltid beskjed når du trekker deg fra handelen. Når du får svar om at selger holder på prisforlangende, svar for eksempel ”Ok, takk for hjelpen. Det faller bort.” Hvis selger spør om dere kan møtes på midten, svar aktivt på tilbudet selv om du velger ikke å gå videre med handelen. Usikkerhet er noe av det mest slitsomme på Finn. Gjør ditt for å redusere usikkerheten og vær så rask og aktiv i kommunikasjonen som mulig.
8. Digital kommunikasjon og ansikt til ansikt er ikke det samme. Digital kommunikasjon stiller strengere krav til pruting enn ansikt til ansikt. Skriftlig (digital) kommunikasjon er sterkere enn muntlig, det er derfor vi bruker emoticons for å mykne opp meldinger. Skriftlig kommunikasjon kan fremstå som krass og derfor må du både være ekstra høflig og smart når du skriver. Drar du for å se på en vare uten noen avtale om å kjøpe den, kan du muligens prøve deg med relativt tøff pruting. Du kan også føle deg frem om prisnivået per telefon, så lenge du gjør det på en hyggelig tone. Men husk at dette er Norge, ikke en markedsplass i Afrika. 
9. Er prisen fast, så er den fast. Oppgir en selger at prisen er ferdig prutet, fast pris, går ikke lavere også videre, er det naturligvis ikke lov å prute. Personlig har jeg ikke sans for slike formuleringer, men noen er så lei av pruting at de sperrer pruting ute. Jeg synes det virker surt og ligger unna, men det får være opp til hver enkelt hvordan man formulerer seg.
10. For selgere: Ikke skriv at prisen kan forhandles. Hvis du legger ut en vare til kr 1 000,- og skriver at prisen kan diskuteres, vil jo ingen betale kr 1 000,-. Så hva er poenget? En slik formulering bør være unødvendig. Det samme kan egentlig sies om å invitere til å gi bud på Finn. Markedsplassen er ikke tilpasset dette. I noen få tilfeller er en slik praksis greit, men generelt er det beste å sette en fornuftig pris og bli ferdig med salget.

Og der satt den. Millionen!

Tenk om det var sånn det hadde gått da vi skrapte oss gjennom flaxloddene i julen. Hva om du eller jeg virkelig hadde vunnet en million?

La meg begynne med det som er bombesikkert: Det er superenkelt å svi av en million på dilldall. Det er tilsvarende supervanskelig å spare opp eller tjene inn en million. Med andre ord, det er god grunn til å tenke seg nøye om når det gjelder hva man bør gjøre med en million kroner.

Svaret er egentlig ganske enkelt: Millionen bør gå til en leilighet langs en toglinje ikke alt for langt fra Oslo. Eksempler på steder du kan vurdere å kjøpe en leilighet, er strekningen Oslo-Hamar, Oslo-Fredrikstad og Oslo-Tønsberg/Kongsberg.

Langs disse strekningen er det mulig å ta toget til Oslo for å jobbe, og så tar du toget tilbake der du bor etter jobb. Jo lengre du kommer fra Oslo, jo lavere blir prisene på leilighetene. Poenget er bare å komme seg ut av Oslo, for ingen steder er dyrere enn der.

Her er årsakene til å kjøpe leiligheten langs toglinjen:

•  Prisene på boliger stiger hele tiden, men de stiger mest på Østlandet, for arbeidsmarkedet er best der. Akkurat denne tendensen vil trolig bare bli sterkere og sterkere. Arbeidsmarkedet vil trolig svekkes i de andre landsdelene, altså vil stadig flere forsøke å finne seg en bolig på Østlandet og aller helst i eller i nærheten av Oslo.

•  Penger i banken blir stadig mindre verd og renten er nesten null, mens prisen på boliger stiger. Det lønner seg altså ikke å sette pengene i banken men heller i bolig.

•  Renten på å låne penger er så lav av nesten alle kan låne masse penger. Betaler du 4 000 kroner i måneden, kan du betale ned en million på 20 år. Dette er for tiden den viktigste årsaken til å prisene stiger, men det er også en viktig årsak til at den som har egenkapital, for eksempel en million, bør kombinere denne med et lån på kanskje en million til og dermed ha to millioner å kjøpe leilighet for.

•  Hvis du kjøper en leilighet til to millioner langs toglinjen, kan du kanskje leie den ut for kr 6 000-9 000. Dette holder i massevis til å betjene lånet du tok opp for å kjøpe leiligheten! Hvis du vil bo i leiligheten selv, er 4 000 også veldig hyggelig husleie. Pass uansett på å få hjelp til å kjøpe en leilighet som passer både for å leie ut og å bo i selv. For eksempel er det viktig å kjøpe en selveierleilighet siden disse er enklere å leie ut enn andre leiligheter.

• Staten belønner deg med et lite fradrag på inntekten når du betaler renter. Du vil også slippe formuesskatt hvis du har et tilstrekkelig stort lån. Men husk at du må skatte av leieinntekten.

Det er liten tvil om hva du bør gjøre med Flax-loddet: Å snuble over en million vil du trolig aldri i livet gjøre igjen. Sett derfor pengene i arbeid der fortjenesten er størst: I en leilighet langs toglinjen.

Du kan lese mer om årsaker til at priser på boliger stiger her.

Er du interessert i å sette deg inn i renteutviklingen, og hvorfor de etter alt å dømme kommer til å holde seg lave, les den treffsikre økonomen Jan Ludvig Andreassens blogg.