Rapport fra en Korsvollsyklist

Etter å ha bodd mer enn 20 år på Korsvoll og ha syklet daglig til og fra jobb i Oslo sentrum, har jeg behov for å gi en liten reisebeskrivelse. Under kan du se en del små og store irriterende eller farlige situasjoner som relativt enkelt kunne ha vært utbedret. Se bare her:

Ujevnheter: Bildet er tatt et stykke opp i Bergrådveien. Hull i veibanen gjør syklingen ubehagelig og uforutsigbar.

Lappeteppe: Hele Bergrådveien nedover mot Ringveien er moden for oppgradering.

Farlig parkering: Nederst i Bergrådveien står en bil parkert i svingen. Dermed blir det farligere å sykle forbi.

Kryss under press: Det velkjente krysset ved Tåsensenteret må kalles halvferdig. Her er det nesten en etablert praksis ikke å gå av sykkelen og trille, men bare å sykle over. Forklaringen er at  fotgjengerfeltet bryter sykkelstien. Krysset er en vedvarende utfordring og risiko for syklister. Er det veldig vanskelig å finne en bedre løsning?

Risikabel strekning: Nedover Tåsenveien er det ikke sykkelfelt. Her blir farten ofte høy for syklistene og slike hull som på bildet kan raskt skape farlige situasjoner. 

Ikke kontroll på hekken: Denne hekken (tujaen) ved Østhellinga er sikkert flott for dem som har eiendommen bakenfor, men for trafikantene i Tåsenveien betyr den økt risiko. Jeg synes det er rart at veimyndighetene tillater hekker som vokser ut over fortauet. Denne hekken er et av de verre eksemplene. Sikten her er svært dårlig.

Ingen plan for syklistene: Når Tåsenveien flater ut, kommer du til skillet mot Uelandsgate, før Tåsenveien fortsetter. Her kunne du tidligere sykle direkte videre i Tåsenveien, men etter utbyggingen av den nye barnhagen er sykkelstien borte.  

Bråstopp: For å komme videre i Tåsenveien må du nesten stoppe helt opp og ta til høyre over et fortau og inn en grusvei. 

Uklar trassé: På slutten av grusveien er fortauskanten markert. Hvordan skal syklister lese dette? Det er i hvert fall vanskelig å lese dette som at det er et sykkelfelt/-sti.

Nær døden i Tåsenveien: Når bilistene kommer ut fra Jutulveien, har de svært dårlige muligheter til å se syklister som kommer fra venstre i Tåsenveien. Hekken er for tett. Jeg synes det er merkelig at interessene til hageeieren går foran trafikksikkerheten i slike tilfeller. I tillegg føler mange bilister at de ikke trenger å se seg mer enn til høyre selv om de har vikeplikt i begge retninger.  Vikeplikten er imidlertid godt skiltet. Problemet er at skiltingen ikke har den effekten den må ha. Alle syklister som kommer fra Korsvoll bør sette tempo helt ned i dette krysset. Årsaken er rett og slett at sikten i krysset er uakseptabelt dårlig og at bilistene ikke respekterer eller forstår at det har vikeplikt. Her bør noe gjøres. Mulige løsninger er STOP-skilt i Jutulveien, innsnevringer eller fartsdumper. Hekken bør naturligvis barberes. Inntil videre kan krysset merkes med rødt for risiko.

Godt at sykehuset er rett ved: Når du sykler forbi innkjøringen til Ullevål sykehus, bør alle syklister forstå deres utsatte plass i trafikkbildet. Du risikerer enten å bli meid ned av en bilist som regner med at "du også" skal inn på sykehusområdet, eller av en møtende bilist som kommer fra høyre og regner med at du viker for henne. Men bilisten kommer fra et sykehusområde, ikke en offentlig vei. De kjører også over et fortau, og har dermed vikeplikt for trafikanter de møter. Denne vikeplikten er godt skiltet for dem som kjører ut fra sykehusområdet. Problemet er bare at de som kjører ut unektelig fremstår som truende for møtende syklister. Her bør ansvarlige myndigheter gjøre om krysset slik at syklistenes sikkerhet blir ivaretatt. Løsningene er der, det er bare et spørsmål om å ta tilstrekkelig hensyn til dem på to hjul.

Orden på kostholdet: Forsøk noen handlingsregler

I kostholdssammenheng er en handlingsregel noe som styrer ditt inntak av mat og drikke. Det dreier seg først og fremst om å utelate spesielt ugunstige matvarer fra kostholdet. Metoden er veletablert, effektiv og psykologisk dokumentert.

Ved å lage handlingsregler for spesielle matvarer, vil du ofte kunne gi et enkelt og positivt bidrag til ditt totale kosthold. Etter min mening skal handlingsreglene være så enkle at de er mulige å holde. Er du kostholdsekspert, kan handlingsreglene demonstrere dine egne prinsipper. 

Generelt kan du også forsøke å finne handlingsregler som resulterer i konkrete positive kostholdsmønstre, for eksempel at du ikke spiser kjøpebrød fordi du baker ditt eget.

Et eksempel på en handlingsregel som er lett å overholde er: Jeg spiser ikke kokosboller. Årsaken er at kokosboller er noe de fleste sjelden støter på, og i sosiale sammenhenger er det sjelden noe problem at du ikke spiser kokosboller.

Et eksempel på en handlingsregel som er vanskelig å overholde er: Jeg spiser ikke sukker. En slik handlingsregel betyr at du veldig ofte må lage din egen mat, siden sukker inkluderes i svært mange matvarer. Du vil også få et sosialt problem når du blir servert kaker og dessert.

Alt med måte

Handlingsregler innen kosthold er et personlig valg som ikke er like populært i alle sosiale sammenhenger. Du kan derfor ha en overordnet handlingsregel om å bryte dine egne handlingsregler når sosialt press gjør det nødvendig.

Hvis jeg for eksempel blir servert matretter der bacon er en del av retten, spiser jeg som regel bacon.  Dette er en sosial strategi der den sosiale nytten ved å spise bacon er større enn den fysiske skadevirkningen.

Mine handlingsregler følger under. Listen har blitt noe utvidet siden jeg begynte på den for et par år siden og kanskje den vil bli utvidet videre etter hvert som jeg finner nye produkter jeg vil holde meg unna.

Per januar 2018 er listen slik:

1. Jeg spiser ikke potetgull. Potegull er usunt av utallige grunner, det er både salt og fett og inneholder akrylamid. Jo mer du leser om potetgull, jo mer skeptisk kommer du til å bli.
2. Jeg spiser ikke pommes frites. Laget etter samme prinsipp som potetgull, bare større potetbiter og servert med varm mat. Mye salt, dårlig fett og feil karbohydrater i denne matvaren.
3. Jeg drikker ikke brus, hverken med sukker eller med søtstoff. Du blir relativt raskt avhengig av begge typer brus og det er fort gjort å mistenke produsentene for å tilsette stoffer som gjør det lett å komme i gang med brus og vanskelig å stoppe. Det vi trenger er vann.
4. Jeg drikker ikke juice eller saft. Begge disse drikkene er fulle av sukker og er helt unødvendige. Du kan kanskje ha nytte av en shot appelsinjuice midt på vinteren, men du klarer deg også fint uten. Spis heller en appelsin. 
5. Jeg spiser ikke bacon. Du skal ikke google lenge før du forstår hvorfor. Hardt stekt grisefett er ikke en del av et sunt kosthold. 
6. Jeg spiser ikke sukkertøy - eller drops. Hele prinsippet med å spise smakssatt sukker må kalles foreldet. Nå er også sammenhengen mellom sukker og kreft dokumentert.
7. Jeg spiser ikke smågodt ala CandyKing. Dette er kanskje en litt underlig handlingsregel, siden jeg spiser godteri i ny og ne. Forklaringen er at jeg har lett for å gå i fella og kjøpe enorme mengder smågodt når denne varen er gjenstand for priskrig. Følelsen etter å ha spist en pose smågodt er ikke god. Så derfor trenger jeg denne handlingsregelen for å ikke gå i smågodtfella gang på gang. 

Fremover er disse kandidater til vurdering på handlingsregellisten:

• Salami
• Servelat
• Muffins
• Søte kjeks
• Mat fra McDonalds
• Ferdigpizza