Vil du ha et innblikk i hvordan vi levde i Norge før, er denne boken noe for deg. Her får du en troverdig og konkret beskrivelse av hardt fysisk arbeid, matmangel, fattigdom og ikke minst den nådeløse norske vinterkulda. Boken er medrivende og du får sympati med hovedpersonene og deres kamp for å overleve i hverdagen.
Språket er effektivt og poetisk, dette er det beste du får av klassisk norsk litteratur. Det blir imidlertid litt mye strev og slit å leve seg inn i og jeg tar derfor en pause før jeg ev. går løs på bind nr 2 i denne trilogien.
Fra boken:
Vinteren var for hånden. I dag, i morgen eller neste dag kunne den være her, ridende på hvite prustende foler langs sjøens stenete strand.
Når vårvinden tok til å synge og fløyte i glisne hus, og takdryppet løsnet i de hvite netter, kom drømmens tid og de to unge fjelljenter tenkte under sin gang i fjøs og stue: Nå skjer det noe. Nå er et eller annet på vei hit.
Nå led det mot høst. For hver dag som gikk svant lengselen og drømmen mer og mer. I mørket, kulden og uværet var det ikke noe å lengte etter og slett ingen å vente på og ingenting å ligge våken og lytte etter. En ny lang vinter ville stenge dem inne mellom fjellene.
Det landskapet han så i går røsslyngen, som dryppet blod - myrene som lå kobberforgylte oppe mellom åsene. Det var alt sammen borte og et nytt land hadde i natt dukket opp - kaldt og dødsens blekt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar