Lest: Johan Falkberget: Den fjerde nattevakt

Dette er en skjellsettende bok på mange måter. Først og fremst beskriver den i detalj det fysisk harde livet på Røros for 200 + år siden, videre beskriver den hvor fatalt det er hvilken familie eller stand du blir født inn i og endelig hvor vanskelig det er å leve i strid med dine egne følelser. 

For min egen del var boken på grensen til vemmelig. De grundige beskrivelsene av det karrige landskapet, nær sagt umulige livsvilkårene og den åtte måneder lange vinteren gjør kraftig inntrykk. Du får på en måte aldri fri fra elendighetsbeskrivelsene selv om boken naturligvis har flere lyse sider. Hovedpersonenes kvaler er imidlertid så konkret og realistisk beskrevet at du opplever at du er vitne til et drama som du får en trang til å gripe inn i og løse. Det er vondt å lese om hvor umulige liv skikkelsene lever. Forfatteren formidler en panisk følelse av at her er det ingen utvei. 

Hva sier boken oss i dag, mer enn hundre år etter at den kom ut? Først kan vi si at den viser hvordan klimatiske forhold både da og nå er direkte knyttet til menneskets vilkår og overlevelse på jorden. Handlingen utspiller seg på et at de kaldeste stedene i Norge, den gang som nå. Den gang var det naturligvis vanvittig mye verre å komme gjennom vinteren enn nå. Samtidig er det paralleller her til hetebølgene i Europa i dag. Den gangen tok kulde liv, i dag gjør varme det sammen.

Boken viser oss hvor heldige vi som lever i dag er. Den gangen gikk kostholdet om vinteren gjerne i barkebrød. Mange bukket under av sykdom, krig, kulde og sult. Tilværelsen da, sammenlignet med i dag, er som forskjellen mellom helvete og paradis. Hadde vi flyttet en skikkelse fra boken fra 1800 og frem til 2024, ville personen blitt svært forvirret, ikke bare over vår materielle velstand, men også over hvor vi fikk all maten fra og hvordan vi tar den som en selvfølge. 

Videre er boken en god skildring av kristendommens rolle i samfunnet. Hovedpersonen er dypt religiøs og boken er full av bibelske referanser. Boken skildrer kirkens autoritære og begrensende funksjon i samfunnet på en overbevisende måte. Som underlag for en humanetisk argumentasjon, vil boken fungere godt. 

Om hustruen Kathrine:

Hun sov mer enn hun selv trodde. Han kunne undertiden i sitt stille sinn  bebreide henne for at hun sov så meget. Den som sov, syndet ikke. Godt! Men et meget sovende menneske var ikke et helt levende menneske. Blodet gikk for langsomt, det vendte ikke heftig og ofte nok tilbake til hjertet. Ved for megen søvn brant den menneskelige ånd med for lav flamme, den utstrålte for lite lys og varme - det blev alltid noe goldt og øde omkring et meget sovende menneske. 

Et flyktig møte med Gunhild:

"Enkelte mennesker er så lyse at de skinner på en, bare de går en forbi. Andre kan være så mørke at de kaster skygger over alt de kommer nær. Denne kvinnen i de røde klær han møtte i dag hadde skinnet på ham. Han kjente det. Han bar hennes lys med seg i sitt legeme."

Et senere avsnitt om Kathrines søvn:

"Han bebreidet henne ikke lenger for at hun sov for meget. (...) Søvn, den fredfulle, drømmeløse søvn, sto vakt om ens sundhet, enda moder søvn er dødens halvsøster og blind og hvit som denne."

Endelig, et innblikk i hovedpersonens religiøse praksis, der han leser syndsforlatelsen for en døende ung (jente) finntøkje. På dette stedet i handlingen, har hovedpersonens kjørt langt inn på fjellet med hest og slede i iskulde til en koje :

"Vår frelser, du som i din ve og vånde på korset tre var redebon til at tage en røver, en morder, en elendig, der hadde overgået alle Guds bud, ved hånde og føre ham i din herlighed, kom du til os og før denne forvillete sjel over dødens mørke vande op til det nye Jerusalem, staden med det livlige strengespill på torvene. La dine hellige engle ile hende i møte med palmegrener, tegnet på den uforgjengelige salighet, den du tildeler alle dine frelste. Når du nu strekker din sigd ut og nedskjærer denne fjellets blomst i dens livs årle morgentime, da vet vi med full forvissning, at du i din navnløse kjærlighet har bestemt den til en enda høyere og skjønnere prydelse i dine boliger."