Dette er en interessant klassiker med fine tegninger av Hammarlund. Boken er god, men etterlater noen spørsmål og taper seg voldsomt mot slutten. (Der er den i godt selskap.) Men alt i alt verd å lese.
Jeg merker meg noen morsomme passasjer med slang fra 50/60-tallet:
"Alvorlig banna, Jacob (...) Han er suveren på brettet (...) Spiller en blanding av Shearing og Brubeck, hvis du har peiling på showen."
Erotikken får god plass og er fint skildret:
"Og hun overga seg og hun overvant meg. Hun lukket seg om meg som en musling fôret med silke. (...) Store Gud, jeg ville være der inne bestandig, være der hvor lys og mørke var tonet ned til det fikk samme dype glød som hud"
Fine poetiske passasjer:
"Så ble det aften, himmelen mørknet, og jeg lå under glasstaket, på divanen og fløt i billeder. Og skumringen kom langsomt mot meg som en stor grå silkekatt. Og i munnen holdte den to hvite hansker. Og jeg strakte begge hender ut mot skumringen og velsignet den fordi den smøg seg inn til meg på myke poter som en katt. Og jeg tok hanskene og de smeltet sammen med huden min. Ut av fingertuppene vokste grønne spirer med røde bær på."
Jeg tar også med denne - om å nyte skjærgården:
" Flimrende rigger, papiraktige skrog. Silketrykk. Og gjennom latter og lyder inne fra land hører vi åregnaget og den kjølige fresingen av jollen der den skjærer vannet. Og det er råme og dugg, det er bleke, bleke stjerner og uendelig fredfull natt."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar