Dette er en fest i fine formuleringer, en norsk klassiker. Samtidig er det en lang bok, uten at jeg helt forstår hvorfor den måtte bli så lang. Selve innholdet er ganske rått, plottet er absolutt heftig. Romanen skal visstnok bygge på egne erfaringer og det må jo bety at forfatteren har vært med på litt av hvert.
Noen utvalgte sitater:
- Som en tent liten kjerte holdes menneskets liv ut over nattens evige, bunnløse avgrunn. Et hastig sekund får lyset blafre i mørket. Så slippes det.
- Bitterlig korte er våre dager. Uendelig og uten ekko er verdensrommet mørke dyp. Frels våre sjeler.
- La aldri en kvinne overrumple Dem. Hvis De ikke hvert øyeblikk er forberedt og rustet, vil De ende som jeg. Hun vil presse Dem til siste dråpe, forvandle Dem fra et levende menneske til en tom nøtt, hun vil frata Dem hver eneste grann av selvrespekt og gjøre Dem til et kryp, lavere enn den jord hun går på.
- Han tenkte: det finnes intet i verden så fryktelig som å ta avskjed med en kvinne. Kvinner er ikke skapt til avskjed.
