Agnar Mykle skriver fantastisk bra. Å lese denne boken, som ble gitt ut i 1967, føles litt som skattejakt. Du børster bort litt jord på en gammel sti og står der plutselig med en edelsten. Dette er virkelig a good read, selv om temaene kanskje kan betegnes som både perverse og morbide. Jeg blir tankefull over hvordan denne boken skal leses. Det er interessant at det var litterær plass til den og dens tematikk da den kom ut.
Selve temaene er kontroversielle og vanskelige å kommentere. Kanskje det er enklest å holde meg til boksomslagets beskrivelse: "Boken har en sentral plass i et av de mest sentrale forfatterskap i norsk etterkrigsdiktning."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar