Påbegynt: Nordahl Grieg: Ung må verden ennu være

Etter å ha lest Skibet går videre, gledet jeg meg veldig til denne klassikeren fra samme forfatter. Men dette var noe helt annet. Jeg fikk seriøse startproblemer. Det ble for mye å holde styr på, jeg mistet flyten i lesingen og måtte lese de ti første sidene om og om igjen.  

Jeg sjekket omtalen og fant ut at denne boken ikke handlet om ung, norsk idealisme slik jeg trodde, men om "Moskva under Moskva-prosessene og Spania under den blodige borgerkrigen". På Wikipedia står det: "Boken har et svært stort persongalleri, og historien utspiller seg på en rekke steder, med hyppige sceneskift" Dette er sikkert vel og bra, men ikke den typen bok jeg liker aller best. Det ble derfor med oppstarten og jeg setter boken tilbake i bokhyllen ulest. Noen sitater fikk jeg likevel med meg:

Om lesesaler

Han holdt også inderlig av lesesalen her. I disse stille rummene var menneskelivet endelig kommet under kontroll. 

(...)

Hvor godt at det fantes slike rolige tilholdssteder, hvor mennesker kunde sitte med vissheten om at kaos og fortvilelse og en kyndig hånd engang skulle trekke frem våre egen tids begivenheter og menn, som kunde virke å uforståelige, omhyggelig katalogisert i en smal skuff. Det var en beskyttelse i denne forgjengelighetens vemodige ironi.

 

Lest: Nordahl Grieg: Skibet går videre

Nordahl Grieg døde ung, men rakk å markere seg som en dyktig forfatter. Skibet går videre (1924) skal ha vært hans gjennombruddsroman. Den 192 sider lange boken er spennende som en kriminalroman og er en intens miljøskildring av livet ombord på et dampskip. Noen utvalgte sitater:

Om hav og sjø

Nu forstår han hvorfor sjøfolk aldri tar ordet havet i sin munn. Sjøen, sier de. Havet er for menneskene i land til å drømme om. Det er sjøen de forbanner og spyr på og ønsker sig bort fra, det er sjøen de elsker og lengter tilbake mot, det er sjøen de lever av og engang må dø av.

Om hardt arbeid

Vi står hver ved vårt hjul og sliter og svetter og holder det i gang, larmen hyler utover kloden til vi er trette inntil døden, så synker vi ned og nye hender griper grådig efter hjulene og sveiver videre som gale, bestandig videre, hvem hvorfor?

Og triumferende vil de svare alle som én; vi holder maskineriet i  gang. Ringen er sluttet, dårskapen fullkommen. hei for et urverk av skjebner som tikker og snurrer til ingen verdens nytte, og er så livende redd for å gå i stå. 

Om våren

Våren! - Herregud, det er først i juni hjemme nu, luften bruser og blåner av sol, skikkelsene reiser sig op i den klare dag, og ansiktene blir vakre av vår. Småpikene går nedover gaten med løv i armen som unge mødre med forårets førstefødte og det er som deres legemer svaier i rytmen fra et fjernt orkester. 

Og om kvelden lyser de drømmende hvite gardiner i værelsets blå mørke, og hjertet blir fylt av en skumrende tretthet, til det brister som en klase syriner en juninatt. 

Om livet og havet

Er livet anderledes? Vi lyser en stakket stund som morild før vi slettes ut og vender tilbake til den mørke sjø. Men et nytt kjølspor er alltid lykkelig over å følge skibet. 

Lest: Sangen om den røde rubin

Det er kanskje ikke lov å kritisere denne klassikeren, men jeg mener likevel at den er overraskende ujevn. Innimellom gnistrer den, og veldig ofte er den helt på det jevne. En del partier er så hverdagslig beskrivende at det er vanskelig å holde konsentrasjonen.

Jeg skal ikke gå inn på hvorfor denne boken er så berømt, jeg skal heller plukke ut noen sitater som viser hvilken begavet forfatter Agnar Mykle var: 

Mai-natt vår-natt:

Når det er vår i Norge, da gråter menneskenes hjerter av smeltet kulde, lykken er ond, støtvis, pinefull, som når et forfrossent lem tines opp. For våren er så voldsom og så grusom hos oss. Ikke kan vi se den og lukte den, vi hører den. Den hvisker og småsnakker og rumler i våre ører, dråpene drypper fra den smeltende isen i takrenne og fra trærnes grener, bekkene klukker og de flomdigre  elvene stormer; vinden hvisler i luften  og småpikers hoppetau smeller mot fortauet; våren synger til oss fra fuglenes struper og traller  sprødt i sykkelklokkers klemt; våren hvisker i det spirende gresset under fjorårets visne løv; våren syder stille i den mørke mulden, og den stiger som gjærende vin i blomstenes stengler, i trærnes stammer og i menneskenes lemmer; sevje og melk og blod og sæd. Våren maler sin dumpe  truende  sang, som om den var en sovende kjempekatt i jordens indre, og når vil katten våkne og strekke seg?

Våren er et løfte, men først og fremst er den et krav. Et vilt umulig, hjerteskjærende krav. For hvem kan gjøre årets avslutning like storslått og majestetisk som dets begynnelse? Våren er et krav, og i sitt hjerte vet alle mennesker at de vil komme til kort. Derfor er våren så grusom, derfor er der gråt i menneskenes hjerter om våren.

Om sorg:

Voksen for sorgen er enhver. Voksen for lykken er bare den sterke.

Om ungdomstiden:

Og engang skal hver eneste mann på jord erkjenne, at det var i ungdommen han kunne alt, men ikke gjorde det. Engang skal han erkjenne den bitreste av alle sannheter; at livet ikke kan leves om igjen; at ungdom er noe som bare unge mennesker har, og som bare  gamle mennesker forstår å bruke.

Om julen:

(...) ti julen er den onde samvittighets fest og den mest hjertesønderrivende institusjon som mennesker noensinne har innstiftet, men dessverre vil handelsstanden på det heftigste motsette seg at den blir avskaffet.

Om tannbørster:

han kan jo selvfølgelig ikke be om å få låne Roberts tannbørste, dét vil være å etablere et vennskap for alle tider.

Om angst:

Kun den mann som kan tilstå sin angst kan beherske den.

Om gud:

Gud? Denne mørke skygge, denne tordensky av ond samvittighet og knugende skyld, av utilstrekkelig og unnfallenhet (...)

Om barndommen:

Meget henger igjen fra barndommen, gjemt, glemt, halv-glemt, det er alltid fangarmer i dypet som i angstfulle stunder griper efter én for å trekke én under.

Terapikit - enkle spørsmål for deg som vil hjelpe en venn

Terapikit er en bitteliten samling av nøye utvalgte spørsmål for deg som gjerne vil stille opp for en venn som har det vanskelig. Noen gang kan det være vanskelig å vite hva du skal si. Med terapikit kommer du i gang. Du behøver ikke være psykolog for å kunne hjelpe. Det viktigste er å være lytte og å gi vennen din noen enkle tilbakemeldinger. 

Lest: Johannes V. Jensen: Kongens fall

Danske Johannes V. Jensen ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1944. Når du leser boken Kongens fall, er det lett å tenke at Svenska Akademien traff klokkerent med den tildelingen. 

Handlingen er fra Danmark på 1500-tallet. I boken får du suverene personskildringer, men selve plottet er litt vanskeligere å henge med på, siden det forutsetter en viss kjennskap til de historiske konstellasjonene i Sør-Sverige og Danmark i senmiddelalderen. Dette er likevel ikke et stort problem. Jeg har ikke noen ambisjon om å gjengi handlingen, men vil gjerne sitere fra boken:

Om Ane Mette:

Hun var tilbakeholden og blid, som en pike skal være. Men hun så ut som et menneske som lykken hadde tatt og løftet over alle andre. Hennes trekk, som var fine av naturen, hadde en attenårings frihet og strålte av en indre ung likevekt. 

Om sommeren i Danmark:

Vannet i åen rant lattermildt over de stenete grunnene og fordypet seg i buktene og tidde stille. Fiskene spratt, holdt pusten og snappet etter fluer og mygg. En skikkelse flimret i luften over det blanke vannet, bare et hvitt speilglimt, og en dempet latter klang. Ekko spøkte oppe mellom skrentene.

Den hete middagsstillheten var dyp som forsteiningen ved midnatt, for tausheten fra solen ruget over alt som levde. Det rådet en tvungen stumhet under himmellyset, langt mer truende enn nattemørket. Høyt oppe i luften fløy lykken, den får ingen vite noe om før den er død, død.

Ved Axels død:

Så fløy han i oppreist stilling ut i den lyse natten  og dalte ned på lykkens skip. De seilte over havet i lyset fra månen og stjernene. Og da de hadde seilt lett og lenge, kom de til lykkens land. Det lave landet som har en slik underlig sommer. Med øynene lukket sanser du den søte lukten av jordens gress, landet er mykt og grønt som en frisk seng i havet, fødeseng, dødsseng. Himmelen hvelver seg kjærlig over det og skyene står stille over det, bølgene glir inn og klapper den lyse stranden. To blå hav beiler til kystene hvor sanden er fin og den magre gressbunnen er strødd med runde spraglete sener. I landet er det en fjord du aldri glemmer, der står solstøttene.  Kyster og øyer stiger så vindunderlig yndig av havet. Fjordene synger, og sundene er som porter inn til overflødighetenes land. Alt har dype farver her, jorden er grønn,  grønn, og himmelen møtes med havet i blå stemning. Det er den store sommers land, dødens land.

Romanen Kongens fall ble i 1999 kåret av en rekke danske aviser til århundrets roman. Jeg er enig, denne boken er virkelig noe av det beste jeg har lest. 

Fjerne stearinsøl på gulvteppe

Med et strykejern og tørkepapir, kan du fjerne stearinsøl på et gulvteppe. Sett strykejernet på middels varme uten damp og følg med på papiret når den oppvarmete stearinen trekker gjennom papiret. Gjenta behandlingen inntil flekken er borte. Bruk heller for mye enn for lite papir, slik at stearinen ikke smitter over på strykejernet eller at stearinen brer seg utover i teppet. 

Før:

Under:

Etter:

Fire navigasjonsråd til menn

Når hverdagene melder seg, kan noen og enhver oppleve at samboerskap er litt vanskelig. Årsaken er ofte ganske enkel - menn og kvinner er ganske forskjellige. Kvinner engasjerer seg mye i menns tanker og aktiviteter, mens menn i mindre grad engasjerer seg i partneren og er mer tilfredse med ting som de er. Kvinner mener typisk mer om menns adferd og holdninger enn vice versa. Sånt kan det fort bli uro og bruduljer av. 

Hva er bakgrunnen for forskjellene? Fra årtusener tilbake reiste mennene ut for å jakte, mens kvinnene var hjemme i leiren og passet på familien. De stelte barn og gamle, lagde mat og sydde klær og samarbeidet med de andre i stammen. Kvinner håndterte kompliserte sett av relasjoner. Mennene var ute og kjempet mot ville dyr på liv og død. Den sterkeste vant, ofte med fysisk vold som middel. For menn var relasjoner mindre viktig, det holdt at jaktlaget samarbeidet om å legge ned byttet.

Når mennene kom tilbake til leiren, møtte to tankesett hverandre. Det ene er ikke bedre enn det andre, men det er ikke alltid de passer sammen. Disse forskjellige tankesettene har kvinner og menn fortsatt med seg i dag.

Paradoksene og problemene kan stå i kø. Livet er ikke rettferdig og du må leve med at kvinne og mann har vidt forskjellige forventninger i mange situasjoner. Det kan være greit å huske at du ikke er alene. Et mannlig vennefellesskap har utviklet noen konstruktive navigasjonsråd for å forebygge problemer i samlivet.

* Kjenn din partner. Vit hvem du er sammen med og akseptér hvem hun er.

* Livet er ikke rettferdig. Det som er lov for henne er ikke alltid lov for deg.

* Alle kan ha en dårlig dag. Be henne om unnskyldning når hun trenger det.

* Når det blåser opp til storm, ikke gå inn i den. Etter hvert vil vinden løye.

 I februar 2024 har ressursteamet bak navigasjonsrådene ønsket å legge til et femte råd:

* Ta hennes parti mot alle andre. Er dere et par, så er dere et par.