Dette er en bok jeg raskt forsto ikke var noe for meg. Boken komponerer et persongalleri og en stemning som skal lede frem til noe, men på veien frem er jeg avhengig av å tro på prosjektet. Etter 20-30 sider, bladde jeg meg fremover og konstaterte at denne formen ikke passet meg.
Jeg rakk uansett å få med meg dette artige og litt kryptiske avsnittet :
Skandinaver bereiser hverandres land og faller i forelskelse - ikke nødvendigvis en skandinav - på den andre siden av disse grensene vi derutefra *) ikke forstår et mukk av. Nei, de forelsker seg ikke nødvendigvis i en skandinav, men i noen, den første og beste, straks de kommer over en grense. Det er en del av deres nordiske provinsialisme. De er dødstrette av sine hovedsteder.
*) Jeg opplevde at uttalelsen kommer fra jøden Nathalie Graetz, som altså var "utlending"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar