Lest: Antoine Compagnon: En sommer med Montaigne

Dette er en lettlest liten bok som trekker opp de lange linjene. Flere bøker er gitt ut i serien "En sommer med..." - og siden jeg kan si hva jeg vil her på min egen blogg, vil jeg kommentere at jeg synes at det er en tåpelig kategorisering. 

Man skal liksom kunne lese lettere og bedre om sommeren, mens vinteren er slags boklig dvale. Tvert i mot hadde vi trengt en serie som het "Noen vinteruker med..." En slik oppfordring kunne bidratt til å hjelpe oss gjennom de mørke månedene. 

Montaigne fant opp essayet og boken handler mye om innholdet i hans Essays. Temaene er fortsatt relevante, men det er litt vanskelig å få tak i Montaignes storhet. Han er åpenbart kjent for både å tvile og å endre mening og dette forklares godt i boken. 

Sitatet jeg vil bruke her handler om gå og Montaignes ide om at man bare kan tenke godt når man er i bevegelse:

"Ethvert lønnkammer trenger en spasergang. Mine tanker sovner hvis jeg setter meg ned. Ånden går i stå hvis bena ikke holder den i bevegelse.  Alle som studerer uten bøker har det slik."

Lest: Thomas Korsgaard: Hvis det skulle komme et menneske

For tiden leser jeg mest 40-50 år gamle bøker og Korsgaards bok er et  interessant avbrekk. Hvordan er dagens topptitler?  Boken kommer med to terninger med seks øyne på omslaget. Selv ville jeg gitt den tre.

Man skal naturligvis berømme unge forfattere som tar byrden og beskriver deres egen vanskelige oppvekst. Såvidt jeg forstår, er dette i grove trekk en selvbiografi. Jeg savner likevel en bedre litterær plan. For meg er bokens kapitler en serie hverdagsbeskrivelser, nesten anekdoter. De henger sammen, men dette ligner på en dagbok skrevet i romanens form.

I store trekk beskriver forfatteren en dysfunksjonell familie og hovedpersonens opplevelser hjemme og på skolen. I nordisk sammenheng beskriver han fryktelige forhold, i terrenget omsorgssvikt. Denne familien er bånnsopet i samfunnet. Lukten av råtnende dyr og dårlig hygiene er godt beskrevet. Her står det dårlig til med moralen og respekt for loven.

Som bok savner jeg en bedre beskrivelse av hovedpersonens prosjekt, utover å gradvis stå frem som homofil. De mellommenneskelige relasjonene beskrives for knapt, i hvert fall etter min smak. Hovedpersonen fremstår ikke som et offer, selv om han unektelig vokser opp under svært dårlige kår. Han skal ha pluss for å unnlate å gjøre dette til en samfunnskritisk roman. Denne familien vil det være vanskelig å hjelpe. (Korsgaard har jo også kuttet kontakten med familien.)

Boken er godt skrevet og underholdende og lett. Kanskje er det dette som bidrar til at boken på en måte er litt merkelig. En knalltøff oppvekst som mangler de viktige verdiene som alle familier bør basere seg på, beskrives på en litt kjølig, nesten slentrende måte. 

Tittelen refererer for øvrig til hovedpersonens mormor, som har et stort lager godteri - hvis det skulle komme et menneske.

Jeg er glad i gode setninger som kan stå for seg selv. Det er ingen overflod av slikt i denne boken, men dette sitatet har en viss dybde og jeg tar det derfor med:

Når man går på lykkepiller, er man aldri glad.