Terapikit er en bitteliten samling av nøye utvalgte spørsmål for deg som gjerne vil stille opp for en venn som har det vanskelig. Noen gang kan det være vanskelig å vite hva du skal si. Med terapikit kommer du i gang. Du behøver ikke være psykolog for å kunne hjelpe. Det viktigste er å lytte og å gi vennen din noen enkle tilbakemeldinger.
Danske Johannes V. Jensen ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1944. Når du leser boken Kongens fall, er det lett å tenke at Svenska Akademien traff klokkerent med den tildelingen.
Handlingen er fra Danmark på 1500-tallet. I boken får du suverene personskildringer, men selve plottet er litt vanskeligere å henge med på, siden det forutsetter en viss kjennskap til de historiske konstellasjonene i Sør-Sverige og Danmark i senmiddelalderen. Dette er likevel ikke et stort problem. Jeg har ikke noen ambisjon om å gjengi handlingen, men vil gjerne sitere fra boken:
Hun var tilbakeholden og blid, som en pike skal være. Men hun så ut som et menneske som lykken hadde tatt og løftet over alle andre. Hennes trekk, som var fine av naturen, hadde en attenårings frihet og strålte av en indre ung likevekt.
Vannet i åen rant lattermildt over de stenete grunnene og fordypet seg i buktene og tidde stille. Fiskene spratt, holdt pusten og snappet etter fluer og mygg. En skikkelse flimret i luften over det blanke vannet, bare et hvitt speilglimt, og en dempet latter klang. Ekko spøkte oppe mellom skrentene.
Den hete middagsstillheten var dyp som forsteiningen ved midnatt, for tausheten fra solen ruget over alt som levde. Det rådet en tvungen stumhet under himmellyset, langt mer truende enn nattemørket. Høyt oppe i luften fløy lykken, den får ingen vite noe om før den er død, død.
Så fløy han i oppreist stilling ut i den lyse natten og dalte ned på lykkens skip. De seilte over havet i lyset fra månen og stjernene. Og da de hadde seilt lett og lenge, kom de til lykkens land. Det lave landet som har en slik underlig sommer. Med øynene lukket sanser du den søte lukten av jordens gress, landet er mykt og grønt som en frisk seng i havet, fødeseng, dødsseng. Himmelen hvelver seg kjærlig over det og skyene står stille over det, bølgene glir inn og klapper den lyse stranden. To blå hav beiler til kystene hvor sanden er fin og den magre gressbunnen er strødd med runde spraglete sener. I landet er det en fjord du aldri glemmer, der står solstøttene. Kyster og øyer stiger så vindunderlig yndig av havet. Fjordene synger, og sundene er som porter inn til overflødighetenes land. Alt har dype farver her, jorden er grønn, grønn, og himmelen møtes med havet i blå stemning. Det er den store sommers land, dødens land.
Romanen Kongens fall ble i 1999 kåret av en rekke danske aviser til århundrets roman. Jeg er enig, denne boken er virkelig noe av det beste jeg har lest.
Med et strykejern og tørkepapir, kan du fjerne stearinsøl på et gulvteppe. Sett strykejernet på middels varme uten damp og følg med på papiret når den oppvarmete stearinen trekker gjennom papiret. Gjenta behandlingen inntil flekken er borte. Bruk heller for mye enn for lite papir, slik at stearinen ikke smitter over på strykejernet eller at stearinen brer seg utover i teppet.
Før:
Når hverdagene melder seg, kan noen og enhver oppleve at samboerskap er litt vanskelig. Årsaken er ofte ganske enkel - menn og kvinner er ganske forskjellige. Kvinner engasjerer seg mye i menns tanker og aktiviteter, mens menn i mindre grad engasjerer seg i partneren og er mer tilfredse med ting som de er. Kvinner mener typisk mer om menns adferd og holdninger enn vice versa. Sånt kan det fort bli uro og bruduljer av.
Hva er bakgrunnen for forskjellene? Fra årtusener tilbake reiste mennene ut for å jakte, mens kvinnene var hjemme i leiren og passet på familien. De stelte barn og gamle, lagde mat og sydde klær og samarbeidet med de andre i stammen. Kvinner håndterte kompliserte sett av relasjoner. Mennene var ute og kjempet mot ville dyr på liv og død. Den sterkeste vant, ofte med fysisk vold som middel. For menn var relasjoner mindre viktig, det holdt at jaktlaget samarbeidet om å legge ned byttet.
Når mennene kom tilbake til leiren, møtte to tankesett hverandre. Det ene er ikke bedre enn det andre, men det er ikke alltid de passer sammen. Disse forskjellige tankesettene har kvinner og menn fortsatt med seg i dag.
Paradoksene og problemene kan stå i kø. Livet er ikke rettferdig og du må leve med at kvinne og mann har vidt forskjellige forventninger i mange situasjoner. Det kan være greit å huske at du ikke er alene. Et mannlig vennefellesskap har utviklet noen konstruktive navigasjonsråd for å forebygge problemer i samlivet.
I februar 2024 har ressursteamet bak navigasjonsrådene ønsket å legge til et femte råd:
* Ta hennes parti mot alle andre. Er dere et par, så er dere et par.
Unngå å steke en kyllingform sammen med grønnsaker. Det kan bli vanskelig å vite når de enkelte ingrediensene er ferdige. Tilbered heller kyllinglår og den tilhørende sausen hver for seg:
Gni kyllinglårene med salt og pepper og stek dem i form i ovn på 180 grader i cirka 45 minutter.
Rør en teskje karri ut i en bolle med en boks kokosmelk. Tilsett også en eller halvannen teskje grønn curry paste.
Del en eske sjampignoner i fire og stek dem i panne inntil de har skrumpet godt inn.
Kok ris
Skjær opp et eple eller to og en squash og en bunt vårløk og fres det i pannen.
Hell alt (unntatt kyllingen) i en gryte og tilsett tint spinat. Rør forsiktig rundt.
Når sausen er varmet opp, kan du legge kyllingen oppi sammen med sausen, eller du kan servere den ved siden av.
Du kan bytte ut eple, squash og vårløk med forskjellige andre grønnsaker.
Nøkkelen til denne retten er kokosmelken - som blir til saus - og spinaten - som setter fin farge og smak på sausen. 😄
Bevet er dekorert med logoen til syv offentlige virksomheter/departement, her er både Jernbanedirektoratet, Bane Nor og Nye veier med, pluss byrået Opinion. Det er overlesset med tekst. Skal teksten motivere folk til å svare? Da vil jeg foreslå en helt annen løsning: Forklar kort hvorfor du ved å svare bidrar til å skape bedre transportløsninger i Norge. Dette poenget dysses ned i havet av informasjon. Det er hyggelig med vennlig hilsen fra Oskar A Kleven i Statens vegvesen, men det spørs om det betyr noe for svarprosenten.
For oss som bor i Oslo-området, er interessant å se at Ruter åpenbart ikke har noe med undersøkelsen å gjøre. De har omkring 350 millioner påstigninger i året. Avinor, derimot, er med, Kystverket også. Gardermoen og Avinor har omkring 10 prosent av Ruters reisevolum. Er fly og båt viktigere i reisetilbudspolitikken enn lokal kollektivtransport?
Når jeg ikke får noen overbevisende forklaring på hvorfor det kan slå ut positivt for meg å svare på skjemaet, går motivasjonen for å svare ned. Jeg sier ikke at skjemaet for eksempel må inkludere at du kan være med i trekningen av et gavekort ved å svare, men noen enkle og gode eksempler på sammenhengen mellom mine svar og at transporttilbudet blir bedre vil være positivt. Skjemaet gir i stedet klart inntrykk av at nå gjelder det at du stiller opp for myndighetene og svarer. Du får lite hjelp til å forstå hvordan det å svare er bra hverken for ditt lokalmiljø eller deg selv.
I stedet for å motivere meg for å svare, får jeg beskjed om at hvis jeg ikke svarer, vil jeg bli ringt opp av intervjuere fra Norstat. Så en slags motivasjon blir det likevel - jeg vil gjerne unngå å bli ringt opp av en telefonintervjuer mens jeg er på jobb eller når jeg lager middag.
Det som utløser den store frustrasjonen er hverken dårlig design eller klønete formuleringer. Det er hva respondentene blir spurt om. Her listes det opp en serie detaljspørsmål, for eksempel om presise adresser til og fra der du reiser, og du skal regne ut avstander og fylle inn og spesifisere hva slags reiser du gjør.
Hele opplegget er spissfindig og lite brukervennlig og samtidig melder det store spørsmålet seg: Vet ikke de som spør noe som helst om dette fra før? Er det virkelig nødvendig å spørre folk i Stor-Oslo om hvor mye de sykler og kjører bil? Hvilke verdi har det å samle inn disse data, når de uansett kan leveres fra transportleverandørene? Hvilken verdi har det å registrere at du gjør et ærend eller henter en pakke?
Jeg svarer pliktskyldig hvor gammel jeg er, hva slags bil jeg har og hvor mye jeg tjener. Men hvorfor? Skal min gamle Skoda krysstabuleres med at at jeg har syklet til jobb i går? Lykke til å få noe interessant om reisevaner ut av dette.
Hvis du ser på resultatene fra forrige reisevaneundersøkelse, er det tydelig at de mest spennende resultatene samtidig er allment kjente tendenser: Flere reiste kollektivt (naturligvis kjent fra transportilbydernes årsmeldinger), flere sykler (kjent fra kommunale statistikker og digitale trafikkmålinger) og færre kjører bil (registrert i bomstasjonene). Men at litt flere går i de store byene er muligens ikke registrert andre steder. Hva gjør vi med det resultatet, da? Det er uklart, og hvis noen hadde spurt folk flest om vi burde bruke et ukjent antall millioner på å dokumentere det, så spørs det om forslaget hadde fått flertall.
Å huke av en serie klikk, skal vel alltids la seg gjøre. Problemet er bare at hver "klikkside" skal lastes på ny før du kan gå videre. Så selv om jeg gikk inn i full konsentrasjonsmodus for å bli raskere ferdig enn det angitte anslaget på 20-40 minutter, brukte jeg likevel 22 minutter fordi jeg måtte vente hver gang side lastet.
Dette må Opinion ta skylden for. Neste gang denne undersøkelsen kjøpes inn, må de offentlige oppdragsgiverne spesifisere at serverne som brukes svarer så raskt at respondentene ikke må sitte og vente på neste spørsmål. Alternativt må betydelig flere spørsmål legges inn på samme side, slik at det blir færre opplastninger.
Men problemet er ikke bare at halve tiden går til å vente på respons fra Opinion. Selve skjemaet er også minimalistisk, klønete og avsenderstyrt og du får ikke noe oppmuntrende visuell eller grafisk støtte underveis. Skjemaet er grått og kjedelig, selv om det ikke burde være vanskelig å lage stimulerende og underholdende spørreskjemaer også når det offentlige er avsender.
Å lage undersøkelser som tar mer enn ti minutter å svare på, påvirker reliabiliteten, altså om du kan stole på dataene du samler inn eller ikke. Konsekvensen av å lage lange undersøkelser, er at det er de som er villige til, og har tid til, å svare på lange undersøkelser som svarer.
Kvaliteten på svarene blir dårligere i langtekkelige undersøkelser. De som svarer begynner etterhvert å bli lei av å svare. Det er helt unødvendig å designe spørreskjemaer med en slik feilkilde. Lag heller kortere undersøkelser.
Hvor mange millioner som går ut av vinduet til å produsere undersøkelsen i form av statlige årsverk og utgifter til ekstern meningsmåling, vet jeg ikke. Jeg vet imidlertid hva innbyggere bryr seg om når det gjelder transportløsninger: De ser på pris og kvalitet (noen er også opptatt av miljø), to aspekter som glimrer med sitt fravær i undersøkelsen.
Min teori er at med så mange involverte offentlige virksomheter, og tilsynelatende ingen representanter for respondentene, er risikoen høy for at opplegget går galt. Det kan tenkes at en eller flere saksbehandlere, kanskje med en master i samfunnsvitenskap, forsiktig antyder at skjemaet kanskje kunne fungert fint i 1995, men ikke i dag. De blir trolig overkjørt av andre som vil at skjemaet skal være slik det alltid har vært, for "ellers får vi jo ikke sammenlignet".
Jeg ser en rekke svakheter i denne undersøkelse: Den presenteres slik at mange respondentene ikke får lyst til å svare, den er alt for lang, spørsmålene er spissfindige, utdaterte og irrelevante og det tar en evighet å få svart på grunn av dårlig teknisk design. Så kan man lakonisk bemerke at det ikke har så mye å si, for resultatene av undersøkelsen ender uansett ikke som premisser for norsk samferdselspolitikk.
For det første må layouten på brevet som går ut forandres totalt og gjøres om til et flyveblad som både appellerer til mottakeren og forklarer hvorfor det er så viktig at mottakeren svarer. Brevet jeg mottok er ikke verdig en statsforvaltning som har rikelig med kommunikasjonsressurser og -kompetanse. Har dette brevet og denne undersøkelsen vært innom kommunikasjonsavdelingen? Jeg har mine tvil. Både brevet og undersøkelsen kan helt enkelt gjøres mye bedre.
Et helt sentralt spørsmål må besvares, hva er det avsenderen vil med denne undersøkelsen? Hvorfor vil Statens vegvesen og alle de andre at jeg skal bruke 20-40 minutter på å oppgi data som de heller kunne ha hentet andre steder?
Like viktig er det at spørsmålene som stilles fremstår som meningsfylte. Å svare på spørsmål om lengden på alle ærendene du gjorde dagen før, med presisjonsnivå helt ned til gatenummer, kan neppe kalles viktige innbyggerdata å hente inn. Hadde det vært et universitet som spurte, og svarene skulle brukes i forskningssammenheng, ville jeg kanskje vært mer positiv, men fra offentlige virksomheter forventer jeg spørsmål som handler mer om min tilfredshet med deres tjenesteyting, ikke en serie fantasifulle spørsmål om mine personlige bakgrunnsvariabler.
Det er slående at spørsmålene som stilles er så konservative og forsiktige at de gir et lite dynamisk inntrykk av innstillingen til samarbeid og utvikling på samferdselsområdet. Her er det mange tapte muligheter til å spørre om alt fra innovative el-drevne transportløsninger til finansieringsmodeller for kollektivtransporten. Hvor er den etterlyste viljen til fornying og utvikling?
Skal man først be om innbyggernes oppmerksomhet, gjør det slik at vi blir stolte av offentlige virksomheter. Etter å ha fylt ut dette skjemaet, sitter jeg tilbake med en urolig følelse av at her er lyset på, men det er usikkert om noen er hjemme.
Et av diktene er ekte, de tre andre er harselas. Hvilket er ekte?
handa di tek etter noko
eg lenar meg mot deg
du snur deg mot glaset
nakken din bogar seg
no er dagen over no er vi snart borte for kvarandre
mørkret sig på
handa di er borte
no er natta her
på enga veks blomane
kvart kronblad som eit håp
du trår varsamt og plukkar nokre få
dine hender held blomane
varsomt som eit born
du vil bli eitt med blomane
og det er du
for med tida vil dei visne og du med
i ein augneblink er dei eitt
blomane og du
eg vil stryka deg over håret
eg vil seia til deg
kor mykje eg bryr meg om deg
og så ser eg ei brå redsle
i augo dine
og så smiler vi til kvarandre
stilt står graset
medan rimet legg seg på
nokre strå ranke, andre skeive
så fjern verkar sommaren
så nær er noko anna
stilt ligger ura
medan snøen varsomt daler
nokre steinar gjev opp
andre held stand
reine, ranke er dei
slik må dei vente til ljoset er attende
