Etter å ha lest Skibet går videre, gledet jeg meg veldig til denne klassikeren fra samme forfatter. Men dette var noe helt annet. Jeg fikk seriøse startproblemer. Det ble for mye å holde styr på, jeg mistet flyten i lesingen og måtte lese de ti første sidene om og om igjen.
Jeg sjekket omtalen og fant ut at denne boken ikke handlet om ung, norsk idealisme slik jeg trodde, men om "Moskva under Moskva-prosessene og Spania under den blodige borgerkrigen". På Wikipedia står det: "Boken har et svært stort persongalleri, og historien utspiller seg på en rekke steder, med hyppige sceneskift" Dette er sikkert vel og bra, men ikke den typen bok jeg liker aller best. Det ble derfor med oppstarten og jeg setter boken tilbake i bokhyllen ulest. Noen sitater fikk jeg likevel med meg:
Om lesesaler
Han holdt også inderlig av lesesalen her. I disse stille rummene var menneskelivet endelig kommet under kontroll.(...)
Hvor godt at det fantes slike rolige tilholdssteder, hvor mennesker kunde sitte med vissheten om at kaos og fortvilelse og en kyndig hånd engang skulle trekke frem våre egen tids begivenheter og menn, som kunde virke å uforståelige, omhyggelig katalogisert i en smal skuff. Det var en beskyttelse i denne forgjengelighetens vemodige ironi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar