Slå av varsler i Finn.no-appen når du er på reise

Du kan slå av varsler i Finn.no-appen på din mobiltelefon i korte eller lengre perioder. Dette gjør du på din mobiltelefon. Gå til innstillinger og velg apper og Finn.no. Velg deretter varsler. Her slår du varsler av.
Det er bare å slå på igjen når det passer.

Rød diode lyser på bryteren når lampen er skrudd av

Det er en del spørsmål Google ikke kan svare på. For eksempel om dioden på bryteren på lamper av typen Flos Glo Ball T1 skal lyse rødt når lyset er skrudd av. Og det skal den visstnok. Dette er litt merkelig etter min mening, for da vil jo lampen stå i stand by så lenge støpselet er i stikkontakten. Men Flos Norge bekrefter: "Det stemmer at dioden lyser når lampen ikke er på."

For at du skal finne frem til denne artikkelen, oppgir jeg navnet på bryteren, som er: LC Relco RTS 1.

Moro med en real passepartoutskjærer

Det skal moderat innsats til for å lykkes med å lage fine passepartouter. Min løsning var å investere i en brukt Logan 301-S og jeg angrer ikke. Her er mine erfaringer.

OPPDATERING 15.02.2020: HUSK SKARPE BLAD. Erfarte at når bladet blir sløvt, blir det små rifter i passepartouten...

Jeg skulle ramme inn en plakat fra en utstillingen. Passepartouten (heretter kalt Arket fordi passeparteout tar lengre tid å skrive) som fulgte med rammen IKEA Lomviken, var for stort:

Slik ser min Arket-skjærer ut

 Jeg beynte med å markere der jeg trodde jeg skulle skjære

Du skjærer ved å trykke knive ned. Vinkelen på kniven er satt slik at du skjærer Arkets bakside. Dette er praktisk for på den måten synes ikke for lange skjæringer så godt. Samtidig er det vanskeligere å beregne presis hvor stort utsnittet skal være.

Her er basisposisjonen. Kniven er lagt i skinnen og du ser streken som markerer hvor kniven går.

Hele poenget med en skikkelig (hobby-)skjærer er at du legger Arket mot en regulerbare styreskinne som du skrur til når den ligger riktig. Det er selvforklarende, men det kan uansett være greit å bruke et treningsark før du skjærer i Arket som skal i rammen.

 Det første utsnittet mitt var ikke nok til å få plass til plakaten.

 Bom.

Det gikk greit å etterskjære selv om flisene er litt mer vinglene enn det første stabile kuttet.

 Endelig resultat ble veldig bra selv om det var såvidt jeg fikk plass til hele plakaten. Men problemet var jo at jeg hadde lite å gå på i kanten av plakaten. Jeg brukte tape for å feste plakaten i Arket

 Detalj.

Bruke strykejern på sprukket finér: Total fiasko

Den flotte Krobo-benken fra Mellemstrand møbelindustri, designet av Torbjørn Afdal, har nok stått veldig lenge i direkte sollys. Resultatet er at lakken på palisanderfinéren har sprukket opp og blitt ujevn. Det kan også tenkes at det ikke bare er lakken som er skadet, men også finéren under. Uansett er det fristende å bryte den gode gamle regelen om å la gamle møbler være i fred og heller prøve å fikse overflaten.
Etter litt undersøkelser valgte jeg å prøve et tips jeg fikk fra en svært erfaren handyman:

Bruk strykejern og et klede og varm opp limet under finérlaget. Når overflaten begynner å flate ut, legg overflaten i press. Deretter skal benken være fiks ferdig.

Jeg gjorde to forsøk. Først en test på ganske lav varme. Ingenting skjedde. Deretter gjorde jeg et mer helhjertet forsøkt og strøk flaten på høy varme (innstilling på strykejernet var bomull) i et kvarter.

Det var for godt til å tro at dette skulle fungere. Det var ikke antydning til bedring, ingenting skjedde.
Hvis du snubler over denne siden og lurer på om skal prøve en strykefiks på ditt oppsprukne møbel - så kan jeg dessverre ikke hjelpe deg. Mitt eksempel tyder i hvert fall at det skal mer enn et gammel strykejern til for å reparere gamle møbler med lakkskader.

Rapport fra en Korsvollsyklist

Etter å ha bodd mer enn 20 år på Korsvoll og ha syklet daglig til og fra jobb i Oslo sentrum, har jeg behov for å gi en liten reisebeskrivelse. Under kan du se en del små og store irriterende eller farlige situasjoner som relativt enkelt kunne ha vært utbedret. Se bare her:

Ujevnheter: Bildet er tatt et stykke opp i Bergrådveien. Hull i veibanen gjør syklingen ubehagelig og uforutsigbar.

Lappeteppe: Hele Bergrådveien nedover mot Ringveien er moden for oppgradering.

Farlig parkering: Nederst i Bergrådveien står en bil parkert i svingen. Dermed blir det farligere å sykle forbi.

Kryss under press: Det velkjente krysset ved Tåsensenteret må kalles halvferdig. Her er det nesten en etablert praksis ikke å gå av sykkelen og trille, men bare å sykle over. Forklaringen er at  fotgjengerfeltet bryter sykkelstien. Krysset er en vedvarende utfordring og risiko for syklister. Er det veldig vanskelig å finne en bedre løsning?

Risikabel strekning: Nedover Tåsenveien er det ikke sykkelfelt. Her blir farten ofte høy for syklistene og slike hull som på bildet kan raskt skape farlige situasjoner. 

Ikke kontroll på hekken: Denne hekken (tujaen) ved Østhellinga er sikkert flott for dem som har eiendommen bakenfor, men for trafikantene i Tåsenveien betyr den økt risiko. Jeg synes det er rart at veimyndighetene tillater hekker som vokser ut over fortauet. Denne hekken er et av de verre eksemplene. Sikten her er svært dårlig.

Ingen plan for syklistene: Når Tåsenveien flater ut, kommer du til skillet mot Uelandsgate, før Tåsenveien fortsetter. Her kunne du tidligere sykle direkte videre i Tåsenveien, men etter utbyggingen av den nye barnhagen er sykkelstien borte.  

Bråstopp: For å komme videre i Tåsenveien må du nesten stoppe helt opp og ta til høyre over et fortau og inn en grusvei. 

Uklar trassé: På slutten av grusveien er fortauskanten markert. Hvordan skal syklister lese dette? Det er i hvert fall vanskelig å lese dette som at det er et sykkelfelt/-sti.

Nær døden i Tåsenveien: Når bilistene kommer ut fra Jutulveien, har de svært dårlige muligheter til å se syklister som kommer fra venstre i Tåsenveien. Hekken er for tett. Jeg synes det er merkelig at interessene til hageeieren går foran trafikksikkerheten i slike tilfeller. I tillegg føler mange bilister at de ikke trenger å se seg mer enn til høyre selv om de har vikeplikt i begge retninger.  Vikeplikten er imidlertid godt skiltet. Problemet er at skiltingen ikke har den effekten den må ha. Alle syklister som kommer fra Korsvoll bør sette tempo helt ned i dette krysset. Årsaken er rett og slett at sikten i krysset er uakseptabelt dårlig og at bilistene ikke respekterer eller forstår at det har vikeplikt. Her bør noe gjøres. Mulige løsninger er STOP-skilt i Jutulveien, innsnevringer eller fartsdumper. Hekken bør naturligvis barberes. Inntil videre kan krysset merkes med rødt for risiko.

Godt at sykehuset er rett ved: Når du sykler forbi innkjøringen til Ullevål sykehus, bør alle syklister forstå deres utsatte plass i trafikkbildet. Du risikerer enten å bli meid ned av en bilist som regner med at "du også" skal inn på sykehusområdet, eller av en møtende bilist som kommer fra høyre og regner med at du viker for henne. Men bilisten kommer fra et sykehusområde, ikke en offentlig vei. De kjører også over et fortau, og har dermed vikeplikt for trafikanter de møter. Denne vikeplikten er godt skiltet for dem som kjører ut fra sykehusområdet. Problemet er bare at de som kjører ut unektelig fremstår som truende for møtende syklister. Her bør ansvarlige myndigheter gjøre om krysset slik at syklistenes sikkerhet blir ivaretatt. Løsningene er der, det er bare et spørsmål om å ta tilstrekkelig hensyn til dem på to hjul.

Orden på kostholdet: Forsøk noen handlingsregler

I kostholdssammenheng er en handlingsregel noe som styrer ditt inntak av mat og drikke. Det dreier seg først og fremst om å utelate spesielt ugunstige matvarer fra kostholdet. Metoden er veletablert, effektiv og psykologisk dokumentert.

Ved å lage handlingsregler for spesielle matvarer, vil du ofte kunne gi et enkelt og positivt bidrag til ditt totale kosthold. Etter min mening skal handlingsreglene være så enkle at de er mulige å holde. Er du kostholdsekspert, kan handlingsreglene demonstrere dine egne prinsipper. 

Generelt kan du også forsøke å finne handlingsregler som resulterer i konkrete positive kostholdsmønstre, for eksempel at du ikke spiser kjøpebrød fordi du baker ditt eget.

Et eksempel på en handlingsregel som er lett å overholde er: Jeg spiser ikke kokosboller. Årsaken er at kokosboller er noe de fleste sjelden støter på, og i sosiale sammenhenger er det sjelden noe problem at du ikke spiser kokosboller.

Et eksempel på en handlingsregel som er vanskelig å overholde er: Jeg spiser ikke sukker. En slik handlingsregel betyr at du veldig ofte må lage din egen mat, siden sukker inkluderes i svært mange matvarer. Du vil også få et sosialt problem når du blir servert kaker og dessert.

Alt med måte

Handlingsregler innen kosthold er et personlig valg som ikke er like populært i alle sosiale sammenhenger. Du kan derfor ha en overordnet handlingsregel om å bryte dine egne handlingsregler når sosialt press gjør det nødvendig.

Hvis jeg for eksempel blir servert matretter der bacon er en del av retten, spiser jeg som regel bacon.  Dette er en sosial strategi der den sosiale nytten ved å spise bacon er større enn den fysiske skadevirkningen.

Mine handlingsregler følger under. Listen har blitt noe utvidet siden jeg begynte på den for et par år siden og kanskje den vil bli utvidet videre etter hvert som jeg finner nye produkter jeg vil holde meg unna.

Per januar 2018 er listen slik:

1. Jeg spiser ikke potetgull. Potegull er usunt av utallige grunner, det er både salt og fett og inneholder akrylamid. Jo mer du leser om potetgull, jo mer skeptisk kommer du til å bli.
2. Jeg spiser ikke pommes frites. Laget etter samme prinsipp som potetgull, bare større potetbiter og servert med varm mat. Mye salt, dårlig fett og feil karbohydrater i denne matvaren.
3. Jeg drikker ikke brus, hverken med sukker eller med søtstoff. Du blir relativt raskt avhengig av begge typer brus og det er fort gjort å mistenke produsentene for å tilsette stoffer som gjør det lett å komme i gang med brus og vanskelig å stoppe. Det vi trenger er vann.
4. Jeg drikker ikke juice eller saft. Begge disse drikkene er fulle av sukker og er helt unødvendige. Du kan kanskje ha nytte av en shot appelsinjuice midt på vinteren, men du klarer deg også fint uten. Spis heller en appelsin. 
5. Jeg spiser ikke bacon. Du skal ikke google lenge før du forstår hvorfor. Hardt stekt grisefett er ikke en del av et sunt kosthold. 
6. Jeg spiser ikke sukkertøy - eller drops. Hele prinsippet med å spise smakssatt sukker må kalles foreldet. Nå er også sammenhengen mellom sukker og kreft dokumentert.
7. Jeg spiser ikke smågodt ala CandyKing. Dette er kanskje en litt underlig handlingsregel, siden jeg spiser godteri i ny og ne. Forklaringen er at jeg har lett for å gå i fella og kjøpe enorme mengder smågodt når denne varen er gjenstand for priskrig. Følelsen etter å ha spist en pose smågodt er ikke god. Så derfor trenger jeg denne handlingsregelen for å ikke gå i smågodtfella gang på gang. 

Fremover er disse kandidater til vurdering på handlingsregellisten:

• Salami
• Servelat
• Muffins
• Søte kjeks
• Mat fra McDonalds
• Ferdigpizza

Ti prinsipper for vekttap

1. Spis så mye grønnsaker som mulig. For eksempel planlegg salater til lunsj flere dager i forveien. Bytt alltid ut brød der du kan. Du trenger karbohydrater, ikke nødvendigvis brød. Salaten bør bestå både av fett, protein og karbohydrater. Fett kan være avocado og dressing/olje. Protein kan være egg og hytteost. Karbohydrater kan være kokt, kald potet eller fullkorn couscous. Unngå å ende med sausete salat ved å blande vått med tørt lenge før du spiser salaten. (Avocado og egg skal sist i salaten) Grapefrukt er fint for å tilføre litt syrlighet. Middag skal også være dominert av grønnsaker. Du finner fine poser med miks av frosne grønnsaker i butikkene. Bruk disse som hovedingrediens i middagen og spis eventuelt litt fisk eller kjøtt ved siden av.
2. Ikke spis fordi mat er godt - spis når du er sulten. Er du ikke sulten til frokost, venter du med å spise til du blir sulten. Lær å skille mellom lyst på mat og sult. Sult må mettes, lyst på mat er et behov du kan leve med å ikke tilfredsstille. Vær klar over at hvis kostholdsendringer gjør deg mer trøtt og slapp, bør du se over dietten og finne den eventuelle feilen. Det er fullt mulig å tape vekt uten å bli utmattet.
3. Lag enkle og effektive regler: Bestem noen sentrale handlingsregler, for eksempel spis aldri potetgull, brus, smågodt. Handlingsregler kan være vanskelig å lykkes med når de gjelder for eksempel "jeg skal spise mindre porsjoner middag". Noen klarer dette, andre gjør det ikke. Velg derfor handlingsregler du mener at det er sannsynlig at du klarer å holde.
4. Vær tålmodig: Tap vekt sakte, ikke mer enn 500 gram hver uke. 500 gram på to uker er helt fint. Det er ingen hast med å tape vekt så lenge utviklingen går i riktig retning. Jo roligere vekttapet er, desto mer lurer du kroppen til å samarbeide om vekttapet. 
5. Ikke bli for fanatisk: Ta fri i enkelte sosiale settinger. Det går greit å spise litt kake og drikke vin innimellom. Du kan også bryte handlingsreglene hvis den sosiale kostnaden ved å Men sklir dette helt ut, kan du naturligvis glemme å tape vekt. Ekstreme forskjeller i kaloriinntak fra dag til dag eller fra uke til helg, vil også gjøre kroppen så stresset at du neppe vil tape vekt selv om det totale kaloriinntaket går ned.  
6. Forbered deg på sosial straff. Folk liker å kose seg med god mat og drikke og liker ikke at folk gjennom dietter signaliserer at dette kanskje ikke er så bra. Du må derfor forberede deg på sosial straff når du plutselig takker nei til en diger kaffe latte eller et kakestykke. Her må du ta et valg. Er du villig til å bli straffet sosialt for å gå ned i vekt? Er dine nærmeste positive eller negative til dine planer om vekttap?
7. Husk at kaloriinntaket i bunn og grunn avgjør vekten din. Sumobrytereksempelet er enkelt og tydelig: Selv om sumobrytere er topptrente idrettsmenn, tar de inn så enormt mye kalorier at de blir smellfete. Et annet eksempel er at du gjerne kan spise et stykke bløtkake hver dag, men ikke gå opp i vekt. Forutsetningen er at du reduserer annet kaloriinntak. Det er overskuddet av kalorier som gjøres om til som fett.
8. Vær bevisst når det gjelder middag og kveldsmat. Etter middag bør du være passe mett og du bør ha gjort unna matinntaket for dagen. Derfor er det helt ok å for eksempel drøye middag til kl 18:00. Det er typisk å bli sulten om kvelden, ikke minst fordi kroppen gjerne vil at du skal ta inn sukker når du er i ferd med å bli trett. Problemet er at hvis du legger deg sulten, er det risiko for at du våkner av sult midt på natten. Derfor bør du spise en brødskive eller lignende om kvelden hvis du merker at du er ordentlig sulten, altså at middagen ikke var nok. Bare husk at de fleste klarer å spise lite om dagen, men sprekker om kvelden. Det er om kvelden kampen om vekten virkelig pågår. Det beste er å "faste" i 15 timer, for eksempel fra kl 17:00 til kl 08:00 dagen etterpå.
9. Spis moderat med frukt. Du hører ofte hvor bra det er med frukt og grønnsaker. Grønnsaker er bra, men når det gjelder frukt er bildet mindre positivt. For eksempel er druer fulle av kalorier og bananer inneholder mye fett. De som er trygge er rotfrukter (selv om de også har stivelse), bønner, linser og kålfrukter. Du kan godt spise en god del frukt, men det er grønnsaker som er veien til vekttap, ikke frukt.
10. Trening er bra, men det betyr ikke alltid vekttap.Når det gjelder fysisk aktivitet, er det naturligvis positivt, men det har relativt lite å gjøre med vekttap. Årsaken er både at trening gjør deg sulten og at du skal trene svært hardt og mye for å  utligne et høyt kaloriinntak. Kort sagt er trening riktig innsats for å komme i form og et gjennomtenkt kosthold riktig innsats for å gå ned i vekt.