Moro med en real passepartoutskjærer

Det skal moderat innsats til for å lykkes med å lage fine passepartouter. Min løsning var å investere i en brukt Logan 301-S og jeg angrer ikke. Her er mine erfaringer.

OPPDATERING 15.02.2020: HUSK SKARPE BLAD. Erfarte at når bladet blir sløvt, blir det små rifter i passepartouten...

Jeg skulle ramme inn en plakat fra en utstillingen. Passepartouten (heretter kalt Arket fordi passeparteout tar lengre tid å skrive) som fulgte med rammen IKEA Lomviken, var for stort:

Slik ser min Arket-skjærer ut

 Jeg beynte med å markere der jeg trodde jeg skulle skjære

Du skjærer ved å trykke knive ned. Vinkelen på kniven er satt slik at du skjærer Arkets bakside. Dette er praktisk for på den måten synes ikke for lange skjæringer så godt. Samtidig er det vanskeligere å beregne presis hvor stort utsnittet skal være.

Her er basisposisjonen. Kniven er lagt i skinnen og du ser streken som markerer hvor kniven går.

Hele poenget med en skikkelig (hobby-)skjærer er at du legger Arket mot en regulerbare styreskinne som du skrur til når den ligger riktig. Det er selvforklarende, men det kan uansett være greit å bruke et treningsark før du skjærer i Arket som skal i rammen.

 Det første utsnittet mitt var ikke nok til å få plass til plakaten.

 Bom.

Det gikk greit å etterskjære selv om flisene er litt mer vinglene enn det første stabile kuttet.

 Endelig resultat ble veldig bra selv om det var såvidt jeg fikk plass til hele plakaten. Men problemet var jo at jeg hadde lite å gå på i kanten av plakaten. Jeg brukte tape for å feste plakaten i Arket

 Detalj.

Bruke strykejern på sprukket finér: Total fiasko

Den flotte Krobo-benken fra Mellemstrand møbelindustri, designet av Torbjørn Afdal, har nok stått veldig lenge i direkte sollys. Resultatet er at lakken på palisanderfinéren har sprukket opp og blitt ujevn. Det kan også tenkes at det ikke bare er lakken som er skadet, men også finéren under. Uansett er det fristende å bryte den gode gamle regelen om å la gamle møbler være i fred og heller prøve å fikse overflaten.
Etter litt undersøkelser valgte jeg å prøve et tips jeg fikk fra en svært erfaren handyman:

Bruk strykejern og et klede og varm opp limet under finérlaget. Når overflaten begynner å flate ut, legg overflaten i press. Deretter skal benken være fiks ferdig.

Jeg gjorde to forsøk. Først en test på ganske lav varme. Ingenting skjedde. Deretter gjorde jeg et mer helhjertet forsøkt og strøk flaten på høy varme (innstilling på strykejernet var bomull) i et kvarter.

Det var for godt til å tro at dette skulle fungere. Det var ikke antydning til bedring, ingenting skjedde.
Hvis du snubler over denne siden og lurer på om skal prøve en strykefiks på ditt oppsprukne møbel - så kan jeg dessverre ikke hjelpe deg. Mitt eksempel tyder i hvert fall at det skal mer enn et gammel strykejern til for å reparere gamle møbler med lakkskader.

Rapport fra en Korsvollsyklist

Etter å ha bodd mer enn 20 år på Korsvoll og ha syklet daglig til og fra jobb i Oslo sentrum, har jeg behov for å gi en liten reisebeskrivelse. Under kan du se en del små og store irriterende eller farlige situasjoner som relativt enkelt kunne ha vært utbedret. Se bare her:

Ujevnheter: Bildet er tatt et stykke opp i Bergrådveien. Hull i veibanen gjør syklingen ubehagelig og uforutsigbar.

Lappeteppe: Hele Bergrådveien nedover mot Ringveien er moden for oppgradering.

Farlig parkering: Nederst i Bergrådveien står en bil parkert i svingen. Dermed blir det farligere å sykle forbi.

Kryss under press: Det velkjente krysset ved Tåsensenteret må kalles halvferdig. Her er det nesten en etablert praksis ikke å gå av sykkelen og trille, men bare å sykle over. Forklaringen er at  fotgjengerfeltet bryter sykkelstien. Krysset er en vedvarende utfordring og risiko for syklister. Er det veldig vanskelig å finne en bedre løsning?

Risikabel strekning: Nedover Tåsenveien er det ikke sykkelfelt. Her blir farten ofte høy for syklistene og slike hull som på bildet kan raskt skape farlige situasjoner. 

Ikke kontroll på hekken: Denne hekken (tujaen) ved Østhellinga er sikkert flott for dem som har eiendommen bakenfor, men for trafikantene i Tåsenveien betyr den økt risiko. Jeg synes det er rart at veimyndighetene tillater hekker som vokser ut over fortauet. Denne hekken er et av de verre eksemplene. Sikten her er svært dårlig.

Ingen plan for syklistene: Når Tåsenveien flater ut, kommer du til skillet mot Uelandsgate, før Tåsenveien fortsetter. Her kunne du tidligere sykle direkte videre i Tåsenveien, men etter utbyggingen av den nye barnhagen er sykkelstien borte.  

Bråstopp: For å komme videre i Tåsenveien må du nesten stoppe helt opp og ta til høyre over et fortau og inn en grusvei. 

Uklar trassé: På slutten av grusveien er fortauskanten markert. Hvordan skal syklister lese dette? Det er i hvert fall vanskelig å lese dette som at det er et sykkelfelt/-sti.

Nær døden i Tåsenveien: Når bilistene kommer ut fra Jutulveien, har de svært dårlige muligheter til å se syklister som kommer fra venstre i Tåsenveien. Hekken er for tett. Jeg synes det er merkelig at interessene til hageeieren går foran trafikksikkerheten i slike tilfeller. I tillegg føler mange bilister at de ikke trenger å se seg mer enn til høyre selv om de har vikeplikt i begge retninger.  Vikeplikten er imidlertid godt skiltet. Problemet er at skiltingen ikke har den effekten den må ha. Alle syklister som kommer fra Korsvoll bør sette tempo helt ned i dette krysset. Årsaken er rett og slett at sikten i krysset er uakseptabelt dårlig og at bilistene ikke respekterer eller forstår at det har vikeplikt. Her bør noe gjøres. Mulige løsninger er STOP-skilt i Jutulveien, innsnevringer eller fartsdumper. Hekken bør naturligvis barberes. Inntil videre kan krysset merkes med rødt for risiko.

Godt at sykehuset er rett ved: Når du sykler forbi innkjøringen til Ullevål sykehus, bør alle syklister forstå deres utsatte plass i trafikkbildet. Du risikerer enten å bli meid ned av en bilist som regner med at "du også" skal inn på sykehusområdet, eller av en møtende bilist som kommer fra høyre og regner med at du viker for henne. Men bilisten kommer fra et sykehusområde, ikke en offentlig vei. De kjører også over et fortau, og har dermed vikeplikt for trafikanter de møter. Denne vikeplikten er godt skiltet for dem som kjører ut fra sykehusområdet. Problemet er bare at de som kjører ut unektelig fremstår som truende for møtende syklister. Her bør ansvarlige myndigheter gjøre om krysset slik at syklistenes sikkerhet blir ivaretatt. Løsningene er der, det er bare et spørsmål om å ta tilstrekkelig hensyn til dem på to hjul.

Orden på kostholdet: Forsøk noen handlingsregler

I kostholdssammenheng er en handlingsregel noe som styrer ditt inntak av mat og drikke. Det dreier seg først og fremst om å utelate spesielt ugunstige matvarer fra kostholdet. Metoden er veletablert, effektiv og psykologisk dokumentert.

Ved å lage handlingsregler for spesielle matvarer, vil du ofte kunne gi et enkelt og positivt bidrag til ditt totale kosthold. Etter min mening skal handlingsreglene være så enkle at de er mulige å holde. Er du kostholdsekspert, kan handlingsreglene demonstrere dine egne prinsipper. 

Generelt kan du også forsøke å finne handlingsregler som resulterer i konkrete positive kostholdsmønstre, for eksempel at du ikke spiser kjøpebrød fordi du baker ditt eget.

Et eksempel på en handlingsregel som er lett å overholde er: Jeg spiser ikke kokosboller. Årsaken er at kokosboller er noe de fleste sjelden støter på, og i sosiale sammenhenger er det sjelden noe problem at du ikke spiser kokosboller.

Et eksempel på en handlingsregel som er vanskelig å overholde er: Jeg spiser ikke sukker. En slik handlingsregel betyr at du veldig ofte må lage din egen mat, siden sukker inkluderes i svært mange matvarer. Du vil også få et sosialt problem når du blir servert kaker og dessert.

Alt med måte

Handlingsregler innen kosthold er et personlig valg som ikke er like populært i alle sosiale sammenhenger. Du kan derfor ha en overordnet handlingsregel om å bryte dine egne handlingsregler når sosialt press gjør det nødvendig.

Hvis jeg for eksempel blir servert matretter der bacon er en del av retten, spiser jeg som regel bacon.  Dette er en sosial strategi der den sosiale nytten ved å spise bacon er større enn den fysiske skadevirkningen.

Mine handlingsregler følger under. Listen har blitt noe utvidet siden jeg begynte på den for et par år siden og kanskje den vil bli utvidet videre etter hvert som jeg finner nye produkter jeg vil holde meg unna.

Per januar 2018 er listen slik:

1. Jeg spiser ikke potetgull. Potegull er usunt av utallige grunner, det er både salt og fett og inneholder akrylamid. Jo mer du leser om potetgull, jo mer skeptisk kommer du til å bli.
2. Jeg spiser ikke pommes frites. Laget etter samme prinsipp som potetgull, bare større potetbiter og servert med varm mat. Mye salt, dårlig fett og feil karbohydrater i denne matvaren.
3. Jeg drikker ikke brus, hverken med sukker eller med søtstoff. Du blir relativt raskt avhengig av begge typer brus og det er fort gjort å mistenke produsentene for å tilsette stoffer som gjør det lett å komme i gang med brus og vanskelig å stoppe. Det vi trenger er vann.
4. Jeg drikker ikke juice eller saft. Begge disse drikkene er fulle av sukker og er helt unødvendige. Du kan kanskje ha nytte av en shot appelsinjuice midt på vinteren, men du klarer deg også fint uten. Spis heller en appelsin. 
5. Jeg spiser ikke bacon. Du skal ikke google lenge før du forstår hvorfor. Hardt stekt grisefett er ikke en del av et sunt kosthold. 
6. Jeg spiser ikke sukkertøy - eller drops. Hele prinsippet med å spise smakssatt sukker må kalles foreldet. Nå er også sammenhengen mellom sukker og kreft dokumentert.
7. Jeg spiser ikke smågodt ala CandyKing. Dette er kanskje en litt underlig handlingsregel, siden jeg spiser godteri i ny og ne. Forklaringen er at jeg har lett for å gå i fella og kjøpe enorme mengder smågodt når denne varen er gjenstand for priskrig. Følelsen etter å ha spist en pose smågodt er ikke god. Så derfor trenger jeg denne handlingsregelen for å ikke gå i smågodtfella gang på gang. 

Fremover er disse kandidater til vurdering på handlingsregellisten:

• Salami
• Servelat
• Muffins
• Søte kjeks
• Mat fra McDonalds
• Ferdigpizza

Ti prinsipper for vekttap

1. Spis så mye grønnsaker som mulig. For eksempel planlegg salater til lunsj flere dager i forveien. Bytt alltid ut brød der du kan. Du trenger karbohydrater, ikke nødvendigvis brød. Salaten bør bestå både av fett, protein og karbohydrater. Fett kan være avocado og dressing/olje. Protein kan være egg og hytteost. Karbohydrater kan være kokt, kald potet eller fullkorn couscous. Unngå å ende med sausete salat ved å blande vått med tørt lenge før du spiser salaten. (Avocado og egg skal sist i salaten) Grapefrukt er fint for å tilføre litt syrlighet. Middag skal også være dominert av grønnsaker. Du finner fine poser med miks av frosne grønnsaker i butikkene. Bruk disse som hovedingrediens i middagen og spis eventuelt litt fisk eller kjøtt ved siden av.
2. Ikke spis fordi mat er godt - spis når du er sulten. Er du ikke sulten til frokost, venter du med å spise til du blir sulten. Lær å skille mellom lyst på mat og sult. Sult må mettes, lyst på mat er et behov du kan leve med å ikke tilfredsstille. Vær klar over at hvis kostholdsendringer gjør deg mer trøtt og slapp, bør du se over dietten og finne den eventuelle feilen. Det er fullt mulig å tape vekt uten å bli utmattet.
3. Lag enkle og effektive regler: Bestem noen sentrale handlingsregler, for eksempel spis aldri potetgull, brus, smågodt. Handlingsregler kan være vanskelig å lykkes med når de gjelder for eksempel "jeg skal spise mindre porsjoner middag". Noen klarer dette, andre gjør det ikke. Velg derfor handlingsregler du mener at det er sannsynlig at du klarer å holde.
4. Vær tålmodig: Tap vekt sakte, ikke mer enn 500 gram hver uke. 500 gram på to uker er helt fint. Det er ingen hast med å tape vekt så lenge utviklingen går i riktig retning. Jo roligere vekttapet er, desto mer lurer du kroppen til å samarbeide om vekttapet. 
5. Ikke bli for fanatisk: Ta fri i enkelte sosiale settinger. Det går greit å spise litt kake og drikke vin innimellom. Du kan også bryte handlingsreglene hvis den sosiale kostnaden ved å Men sklir dette helt ut, kan du naturligvis glemme å tape vekt. Ekstreme forskjeller i kaloriinntak fra dag til dag eller fra uke til helg, vil også gjøre kroppen så stresset at du neppe vil tape vekt selv om det totale kaloriinntaket går ned.  
6. Forbered deg på sosial straff. Folk liker å kose seg med god mat og drikke og liker ikke at folk gjennom dietter signaliserer at dette kanskje ikke er så bra. Du må derfor forberede deg på sosial straff når du plutselig takker nei til en diger kaffe latte eller et kakestykke. Her må du ta et valg. Er du villig til å bli straffet sosialt for å gå ned i vekt? Er dine nærmeste positive eller negative til dine planer om vekttap?
7. Husk at kaloriinntaket i bunn og grunn avgjør vekten din. Sumobrytereksempelet er enkelt og tydelig: Selv om sumobrytere er topptrente idrettsmenn, tar de inn så enormt mye kalorier at de blir smellfete. Et annet eksempel er at du gjerne kan spise et stykke bløtkake hver dag, men ikke gå opp i vekt. Forutsetningen er at du reduserer annet kaloriinntak. Det er overskuddet av kalorier som gjøres om til som fett.
8. Vær bevisst når det gjelder middag og kveldsmat. Etter middag bør du være passe mett og du bør ha gjort unna matinntaket for dagen. Derfor er det helt ok å for eksempel drøye middag til kl 18:00. Det er typisk å bli sulten om kvelden, ikke minst fordi kroppen gjerne vil at du skal ta inn sukker når du er i ferd med å bli trett. Problemet er at hvis du legger deg sulten, er det risiko for at du våkner av sult midt på natten. Derfor bør du spise en brødskive eller lignende om kvelden hvis du merker at du er ordentlig sulten, altså at middagen ikke var nok. Bare husk at de fleste klarer å spise lite om dagen, men sprekker om kvelden. Det er om kvelden kampen om vekten virkelig pågår. Det beste er å "faste" i 15 timer, for eksempel fra kl 17:00 til kl 08:00 dagen etterpå.
9. Spis moderat med frukt. Du hører ofte hvor bra det er med frukt og grønnsaker. Grønnsaker er bra, men når det gjelder frukt er bildet mindre positivt. For eksempel er druer fulle av kalorier og bananer inneholder mye fett. De som er trygge er rotfrukter (selv om de også har stivelse), bønner, linser og kålfrukter. Du kan godt spise en god del frukt, men det er grønnsaker som er veien til vekttap, ikke frukt.
10. Trening er bra, men det betyr ikke alltid vekttap.Når det gjelder fysisk aktivitet, er det naturligvis positivt, men det har relativt lite å gjøre med vekttap. Årsaken er både at trening gjør deg sulten og at du skal trene svært hardt og mye for å  utligne et høyt kaloriinntak. Kort sagt er trening riktig innsats for å komme i form og et gjennomtenkt kosthold riktig innsats for å gå ned i vekt.

Tre konklusjoner om fakturaen som ingen vil ta ansvar for

I innlegget om fakturaen fra Fredrikstad kommune, argumenterte jeg for at fakturaen ikke tilfredsstiller grunnleggende krav til brukervennlighet hverken når det gjelder form eller innhold. Nå har Fredrikstad kommune og NETS kommentert saken.

Fredrikstad kommune svarer blant annet:

"(...) fakturaen du mottar (avtalegiro) er ikke utformet av oss men NETS / Din bank. (...) Jeg kan være enig i at den du mottar er ikke er så bra som vi kunne ønske. Vi vil selvfølgelig ta opp dette med NETS."

Videre skriver kommunen:

"Når det gjelder vår faktura så er det dessverre noen begrensinger til utseende pga. vårt faktura system. Vi har et begrenset antall karakterer til rådighet både i varens navn og også antall linjer på en faktura. Vi er pålagt i størst mulig grad å begrense antall linjer for å kunne avgrense en faktura til en side."

Kommunens saksbehandler legger i svaret ved et eksempel på en faktura som er sendt direkte fra kommunen, og argumenterer for at denne i hvert fall er bedre:

"Jeg synes likevel vedlagte eksempel er ryddig og forståelig for de fleste. Vi får heller ikke mange henvendelser på denne. Vi skulle gjerne hatt mulighet til å få lagt inn bilder oa. men dette åpner dessverre fakturasystemet for."

Det blir en avsporing for meg å engasjere meg i den nye fakturaen jeg fikk tilsendt - kommunens egen faktura. Denne er bedre enn NETS' faktura, men skårer heller ikke spesielt høyt på brukervennlighet. Jeg må også forutsette at kommunen har det samme ansvar for å informere skattebetalerne uavhengig av hvilken fakturaform de velger.

En første konklusjon synes å være at kommunen har satt ut ansvaret for å utforme fakturaen min til firmaet NETS.

En annen konklusjon, som vel lå i kortene, er at kommunens fakturasystem ikke åpner for å være brukervennlig. Det er vanskelig å forstå kommunen annerledes enn at de mener at den manglende brukervennligheten skyldes programvaren eller "systemene" som brukes for å lage fakturaer.

Noe tid etter at jeg fikk svaret fra kommunen, fikk jeg opplyst at Fredrikstad kommune hadde kontaktet NETS i saken og at NETS hadde svart at de ikke ønsket å gjøre noen endringer i fakturaen.

Jeg kontaktet deretter NETS med følgende to spørsmål:

1. Synes NETS at uformingen av fakturaen jeg viser til i bloggen er bra?
2. Anser NETS at dere har noe ansvar for å utforme fakturaer som er mest mulig brukerrettete, i tilfelle hvilke retningslinjer har dere for en slik brukerretting?

Jeg fikk ikke svar fra NETS på disse to spørsmålene, men de forklarte meg en del om sammenhengene i saken. (Se utdrag under.) NETS' kunder er ifølge deres egen nettside "banker, bedrifter, forretninger og offentlige virksomheter." Forbrukere er ikke på listen og da er det vel ikke å forvente at en kommersiell virksomhet bruker tid og penger på å tilfredsstille dem.

Fremfor å svare på spørsmålene om den konkrete fakturaen, svarer NETS blant annet følgende:

"Det er ikke Nets som beslutter hvordan den enkelte faktura skal se ut, men vi stiller en del krav til hvilken type informasjon som skal med på fakturaene. I tillegg vil det være avhengig av hvilke løsninger de ulike fakturautstederne benytter, hvordan dette fremkommer på en faktura."

En tredje konklusjon er at skattebetalerne ikke kan forvente noe intiativ fra NETS for å gjøre fakturaene de produserer for Fredrikstad kommune og andre oppdragsgivere brukervennlige.

Selv om informasjon fra kommunen til skattebetalerne om hva de skal betale i skatt og avgifter må betegnes som både helt sentralt og svært viktig, synes det ikke som om noen av partene som produserer den er i stand til å gjøre fakturane brukervennlige. Dette er et tankekors: Det burde være unødvendig å minne kommunen på at den er til for innbyggerne. Derfor burde også god kommunikasjon om skatter og avgifter være høyt prioritert når de skal inndrives.

I min kontakt med Fredrikstad kommune får jeg hyggelige svar både om fakturaløsninger og andre saker. Problemet er ikke folkene som jobber der. Jeg har et veldig godt inntrykk av dem. Men såvidt jeg kan se, har kommunen argumentert seg ut av ansvaret for å lage en brukervennlig faktura til skattebetalerne. NETS blir i denne sammenheng bare en medløper.

Kommunen synes å ha unnlatt å kreve at NETS tar hensyn til innbyggerne når de skal skrive ut fakturaene. Da blir ikke fakturaene bedre enn dem vi mottar i dag. NETS har etter alt å dømme ingen interesse av å gjøre dem mer brukervennlige, og da skjer det heller ingen ting.

Jeg kan ikke forstå noe annet enn at kommunen bør sette en parentes rundt NETS og heller produsere egne fakturaer. Da kan NETS publisere sine lite brukervennlige fakturaer parallelt med kommunens egne fakturaer om skatter og avgifter. Hvis kommunen varsler NETS om dette, blir NETS kanskje noe mer motivert til å ta hensyn ikke bare til dem som bestiller produksjon av fakturaene, men også dem som mottar dem.

Ti regler for pruting på Finn

Finn.no er ikke et auksjonsnettsted og pruting ikke en del av funksjonaliteten. På eBay foreslår enkelte selgere at du kan ”make an offer”. Dette er å invitere til pruting. Men Finn.no er altså i prinsippet ikke et slikt nettsted. Derfor trengs det regler. Her er de.

1. La det gå litt tid før du pruter: Hvis en vare akkurat er lagt ut for salg, er det naturlig å vente litt med å prute. De fleste selgere vil helst ha det de annonserer varen for, og da må de få lov til å teste markedet før du pruter. Unntak finnes naturligvis, men vent helst 24 timer, med å prute. Også dette er å regne som tidlig for annonser som ligger ute i flere måneder. Som hovedregel kan vi si at det er sammenheng mellom hvor lenge en vare har ligget ute og pruting: Har det gått flere uker siden annonsen ble publisert, vil mange selgere forstå at varen er for høyt priset og de er mer mottakelige for bud.
2. By minst to tredjedeler av prisen. Det er på grensen til frekt å foreslå å gi kr 500,- for en sykkel som er lagt ut for kr 1000,-.  Men hvordan regner du deg nøyaktig frem til hva du kan prute? En selger må regne med at noen hører om han/hun er villig til å gå ned i pris. Et bud hvor du reduserer prisen med en tredjedel er nok i de fleste tilfeller det meste du kan prute uten at selgeren surner. Omkring 25 prosent i avslag er passe, men slikt varierer naturligvis fra situasjon til situasjon. Noen ganger kan du også vurdere å planlegge å prute mye for deretter å komme selgerens motbud i møte. Men dette er etter min mening enklere når du pruter ansikt- til ansikt, enn når du pruter skriftlig. Jeg fraråder dette på Finn.no. Pruter du for hardt risikerer du for øvrig at selgeren blir irritert og ikke vil selge til deg - kanskje uansett hvor lavt du byr.
3. Vær høflig. Du skriver for eksempel. ”Hei, er du interessert i å selge for kr 750,-? Vennlig hilsen Peder Ås, mobil 999 99 999”. I en slik melding åpner du med en hilsen og du opererer under fullt navn - noe svært mange synder mot. Spør deg selv: Hvem er du mest interessert i å gi et prisavslag: En totalt anonym person som bare sender ”Byr 750”, eller en  person som står frem under fullt navn og viser elementær dannelse. Mitt valg er i hvert fall enkelt.
4. Sett deg i kjøpers sted. Hvorfor skal selgeren gå ned i pris? Er prisen allerede omkring halvparten av nypris, er det da riktig å prute? Har selger allerede vist at vedkommende er offensiv og priser lavt, vær forsiktig med å prute selv om varen har ligget ute en god stund. 
5. Ikke sløs bort hverandres tid. Hvis du ikke er interessert å betale full pris, ikke send spørsmålet ”Er varen solgt?” Skal du prute, bør du droppe å spørre om varen er solgt. Send heller en konkret melding om hva du kan tenke deg å betale.
6. Ikke prut etter at du har kjøpt. Det er totalt uakseptabelt å avtale å kjøpe en vare og deretter prute, typisk når du henter eller har mottatt varen. Unntaket er hvis varen har mangler selger ikke har informert om. Er varen i en annen stand enn selger har gitt inntrykk av, er det imidlertid naturlig å avlyse handelen - ikke å begynne å prute. 
7. Gi alltid beskjed når du trekker deg fra handelen. Når du får svar om at selger holder på prisforlangende, svar for eksempel ”Ok, takk for hjelpen. Det faller bort.” Hvis selger spør om dere kan møtes på midten, svar aktivt på tilbudet selv om du velger ikke å gå videre med handelen. Usikkerhet er noe av det mest slitsomme på Finn. Gjør ditt for å redusere usikkerheten og vær så rask og aktiv i kommunikasjonen som mulig.
8. Digital kommunikasjon og ansikt til ansikt er ikke det samme. Digital kommunikasjon stiller strengere krav til pruting enn ansikt til ansikt. Skriftlig (digital) kommunikasjon er sterkere enn muntlig, det er derfor vi bruker emoticons for å mykne opp meldinger. Skriftlig kommunikasjon kan fremstå som krass og derfor må du både være ekstra høflig og smart når du skriver. Drar du for å se på en vare uten noen avtale om å kjøpe den, kan du muligens prøve deg med relativt tøff pruting. Du kan også føle deg frem om prisnivået per telefon, så lenge du gjør det på en hyggelig tone. Men husk at dette er Norge, ikke en markedsplass i Afrika. 
9. Er prisen fast, så er den fast. Oppgir en selger at prisen er ferdig prutet, fast pris, går ikke lavere også videre, er det naturligvis ikke lov å prute. Personlig har jeg ikke sans for slike formuleringer, men noen er så lei av pruting at de sperrer pruting ute. Jeg synes det virker surt og ligger unna, men det får være opp til hver enkelt hvordan man formulerer seg.
10. For selgere: Ikke skriv at prisen kan forhandles. Hvis du legger ut en vare til kr 1 000,- og skriver at prisen kan diskuteres, vil jo ingen betale kr 1 000,-. Så hva er poenget? En slik formulering bør være unødvendig. Det samme kan egentlig sies om å invitere til å gi bud på Finn. Markedsplassen er ikke tilpasset dette. I noen få tilfeller er en slik praksis greit, men generelt er det beste å sette en fornuftig pris og bli ferdig med salget.