Lest: Krakk av Guri Idsø Viken

Denne boken er kategorisert som "biografisk skjønnlitteratur, historiske romaner" og på denne bakgrunnen kan jeg meddele at den er et sjeldent makkverk.

For hadde boken blitt kategorisert som triviallitteratur, hadde saken stilt seg helt annerledes. Da hadde jeg naturligvis aldri brydd meg om den. Men VGs anmelder presterer blant annet skrive at leseren blir "fanget av den litterære dynamikken Viken klarer å skape. (...) Guri Idsø Viken viser seg som en fremragende forfatter. Og hun skaper troverdige miljøer og tidsbilder ved hjelp av presise interiører og omgangsformer." Ham om det, må jeg bare si. 

Boken er en forutsigbar saus av mer eller mindre romantiske, platte, fantasifulle, uinteressante og kjedelige beskrivelser av livet til et knippe overklassefolk i Arendal. Men tro om igjen hvis du tror at du etter 400 sider sitter tilbake med noe minneverdig om livet på sørlandet for 140 år siden. Forfatteren hadde åpenbart intensjoner om treffsikre miljøskildringer, men klarer ikke å formidle noe særlig utover at det gikk i cognac og sigarer fra morgen til kveld.

Ikke bare dét, men selve krakket, som hele boken så forlokkende lover å beskrive, kommer ikke før på side 350. Før det putrer og koker det med banale beskrivelser av ditt og datt og noen forbløffende platte "erotiske" linjer av typen: "Runkar han mens han held blikket hans, til det går for han. (...) Slikkar i seg restar av sæd før han tar hovudet hans i eit fast grep, bøyer seg ned og kyssar han grådig." Hjelpes, hvilken Netflixserie var forlagskonsulenten fortapt i da hun i stedet skulle sørget for å stryke dette?

Etter å ha lest denne boken er det nesten så man trenger en litterær detox. Gjennom hele boken står en stakkars leser i en litterær sjangerspagat mellom det man er lovet og det man får. Innsalget er en bok som Kristin Lavransdatter mens realiteten er Sønnavind. Utgivelsen er uforklarlig av det renommerte forlaget Aschehoug. 

Lest: Han Kang: Vegetarianeren

Det er alltid interessant å lese bøker av nobelprisvinnere (i litteratur). I tillegg til å reflektere over bøkene, kan man reflektere over hvorfor forfatterne fikk prisen. I dette tilfellet får jeg inntrykk av at forfatteren har vært på rett sted til rett tid. Prisen gikk til en relativt ung kvinne (54) fra Sør-Korea, i kontrast til forrige pris som gikk til en eldre mann fra Nord-Europa (Norge). 

Holder da ikke boken et nødvendig litterært nivå? Jo, det gjør den sikkert. Men rent strukturelt har jeg lest mange bøker som har vært mye bedre enn Vegetarianeren. Du blir kjent med en del interessante personer i boken, men det blir på en måte mye gjentakelse av samme tematikk, særlig mot slutten. 

Temaet i boken er dystert, og hovedpersonen går til helvete for å si det rett ut. Men hva er budskapet?  Jo, barnemishandling kan ha fryktelige konsekvenser. Psykisk sykdom er skrekkelig og kan ødelegge familier. Poengene er der, men jeg opplever på mange måter at boken ikke angår meg. Jeg kjenner meg i forsvinnende liten grad igjen i beskrivelsene i boken, noe som kanskje er naturlig siden miljøet er asiatisk. Samtidig er den betydelig mer kjente Haruki Murakami også asiat og han kommuniserer lekent og underfundig med et vestlig publikum. 

Parallellen til Murakami er åpenbar. Liker du ham, liker du kanskje også Han Kang. Men med unntak av enkelte gripende passasjer, synes jeg ikke at denne boken er minneverdig. Det blir for mye natt, tristesse og knokler for min del. Det virker slitsomt å bo i Sør-Korea. Man får lyst til å ta turen over, sette seg ned med dem og si at det ikke er en synd å glede seg over livet. 

Her er svarene om Fjällräven mid winter

Hvorfor koster boblejakken Fjällräven mid winter kr 5 000,- når lignende jakker koster bare en femtedel? Er jakken impregnert? Disse og mange andre spørsmål får du svar på her

Hvilke temperaturer er jakken anbefalt for?

• Jakken kan brukes ned til minus femten grader, men det er avhengig av vær, vind, aktivitet, annen bekledning og lignende.

Hva er hensikten med de to store nedre lommene på innsiden? 

• De to lange lommene er laget for å oppbevare for eksempel lue, men kanskje spesielt hansker, slik at du holder dem varme

Er jakken impregnert mot regn?

• Jakken har en grunnimpregnering, men den holder ikke lenge mot regn. For å vedlikeholde impregneringen, velg en impregnering fra Nikwax, ToKo, GearAid. Alle disse har PFC-fri produkter

Hva er forskjellen på jakken når det gjelder isolering og generell kvalitet og en billig jakke?

• God isolasjon koster mer. God isolering dreier seg om forholdet mellom varme og vekt og hvordan materialet håndterer fuktighet. I tillegg er prisen på fyll forskjellig avhengig av hvordan det er produsert, hvor miljøriktig det er og lignende. 

Har jakken garanti, i tilfelle hvor lenge? 

• Jakken har to års garanti. I tillegg hjelper Fjällräven til med reservedeler

Lest: Agnar Mykle: Lasso rundt fru luna

Dette er en fest i fine formuleringer, en norsk klassiker. Samtidig er det en lang bok, uten at jeg helt forstår hvorfor den måtte bli så lang. Selve innholdet er ganske rått, plottet er absolutt heftig. Romanen skal visstnok bygge på egne erfaringer og det må jo bety at forfatteren har vært med på litt av hvert. 

Noen utvalgte sitater:

• Som en tent liten kjerte holdes menneskets liv ut over nattens evige, bunnløse avgrunn. Et hastig sekund får lyset blafre i mørket. Så slippes det.
• Bitterlig korte er våre dager. Uendelig og uten ekko er verdensrommet mørke dyp. Frels våre sjeler.
• La aldri en kvinne overrumple Dem. Hvis De ikke hvert øyeblikk er forberedt og rustet, vil De ende som jeg. Hun vil presse Dem til siste dråpe, forvandle Dem fra et levende menneske til en tom nøtt, hun vil frata Dem hver eneste grann av selvrespekt og gjøre Dem til et kryp, lavere enn den jord hun går på.
• Han tenkte: det finnes intet i verden så fryktelig som å ta avskjed med en kvinne. Kvinner er ikke skapt til avskjed.

Lest: Andrev Walden: Jævla menn

Avstanden mellom de strålende anmeldelsene denne boken har fått og min egen opplevelse av den, er enorm. Kritikerne kan ikke få fullrost denne oppvekstromanen nok. Jeg på min side finner ikke noe som helst positivt å si om den, med ett unntak der forfatteren skriver om å se på tv:

• Jeg har gått glipp av så mye tv i mitt liv, så det trenger ikke skje noe mer på skjermen for at jeg skal kjenne at noe inne i meg leges.

Dette er en drit kjedelig bok. Det er en sammenrasking av forskjellige barndomsopplevelser, uten den strukturen og dynamikken en god roman er avhengig av. 

375 sider er alt for mye. Point taken etter omkring fem sider og deretter er resten forskjellige variasjoner av reprise.

Boken var en tålmodighetsprøve og det eneste interessante jeg får ut av leseopplevelsen, er en klar forståelse av at jeg ikke kvalifiserer for å bli litteraturanmelder. 

Terningkast null.

Forsøkt lest: Michel Foucault: Galskapens historie

Dette er en av de store klassikerne og den bør naturligvis helst behandles med respekt. Men jeg blir ikke med på premisset i boken: Du skal tåle forfatterens styltete, uttværende og krevende språk. I stedet for å berømme forfatteren for å ta opp et viktig tema, vil jeg heller si at dette kunne ha vært en god bok.  Men forfatteren er så opptatt av sine egne intrikate resonnementer, at det ender som en nærmest ubrukelig bok, med mindre man leter etter eksempler på fenomenet french theory (en kontinuerlig prosess med uskarphet, flytting og dekonstruksjon.)

Jeg fikk med meg et sitat fra begynnelsen av boken. Det er kanskje en allegori til dagens klimadebatt:

• I en komedie der alle narrer hverandre og samtidig bedrar seg selv, spiller den gale komedie av annen grad: Narrenes narr 

Jeg tar med en artig kategorisering fra 1200-tallet:

• Her kan dere se dem, blant mine følgesvenner. Hun med rynkede bryn er Philautia (egenkjærlighet). Hun som ruller med øynene og klapper i hendene er Colasia (smiger). Hun som ser ut som en halvsover er Lethe (glemsel). Hun som støtter seg på albuene og legger armene i kors er Misoponia (latskap). Hun som er kronet med roser og salvet med parfyme er Hedonis (lyst). Hun med de flakkende øynene er Anoia (tankeløshet). Hun med det yppige legemet og blomstrende hud er Tryphé (slapphet). Og her blant disse unge kvinnene er det to guder - god mat og dyp søvn.

Men det er denne typen tekst (under) som irriterer, eller hva synes du selv? Er dette såkalt klarspråk?

• Men på dette nivået er ikke lidenskapen ganske enkelt en av galskapens årsaker, selv ikke den viktigste; den danner snarere galskapens mulighetsbetingelse. Om det i forholdet mellom sjelen og legemet finnes et område der årsak og virkning, determinisme og uttrykk ennå er vevet så tett sammen at de i virkeligheten utgjør en og samme bevegelse som ikke kan oppløses før senere; om det før kroppens voldsomhet og sjelens livlighet, før fibrene blir bløte og sinnet blir avslappet finnes kognitive, ennå uddelte a priori som så påtvinger det organiske og det åndelige de samme verdiene, så forstår vi at det kan finnes sykdommer som galskap som helt fra begynnelsen rammer både legeme og sjelen, sykdommer hvor hjernens tilstand er av samme kvalitet, av samme opprinnelse og endelig av samme natur som tilstanden i sjelen. 

Lest: Johan Falkberget: Christianus Sextus bind 1

Vil du ha et innblikk i hvordan vi levde i Norge før, er denne boken noe for deg. Her får du en troverdig og konkret beskrivelse av hardt fysisk arbeid, matmangel, fattigdom og ikke minst den nådeløse norske vinterkulda. Boken er medrivende og du får sympati med hovedpersonene og deres kamp for å overleve i hverdagen. 

Språket er effektivt og poetisk, dette er det beste du får av klassisk norsk litteratur. Det blir imidlertid litt mye strev og slit å leve seg inn i og jeg tar derfor en pause før jeg ev. går løs på bind nr 2 i denne trilogien.

Fra boken:

Vinteren var for hånden. I dag, i morgen eller neste dag kunne den være her, ridende på hvite prustende foler langs sjøens stenete strand.

Når vårvinden tok til å synge og fløyte i glisne hus, og takdryppet løsnet i de hvite netter, kom drømmens tid og de to unge fjelljenter tenkte under sin gang i fjøs og stue: Nå skjer det noe. Nå er et eller annet på vei hit.

Nå led det mot høst. For hver dag som gikk svant lengselen og drømmen mer og mer. I mørket, kulden og uværet var det ikke noe å lengte etter og slett ingen å vente på og ingenting å ligge våken og lytte etter. En ny lang vinter ville stenge dem inne mellom fjellene.

Det landskapet han så i går røsslyngen, som dryppet blod - myrene som lå kobberforgylte oppe mellom åsene. Det var alt sammen borte og et nytt land hadde i natt dukket opp - kaldt og dødsens blekt.