Lest: Ondskapens historie - Bjørneboes imponerende trilogi

Å lese bestialitetens historie for første gang, omkring femti år etter at den kom ut, er bevisstgjørende på mange måter. Bøkene gir intense og urovekkende beskrivelse både av evige og dagsaktuelle temaer. De viser med tydelighet hvorfor Bjørneboes forfatterskap er så viktig - også for nye generasjoner.

Det evige handler om hvordan Bjørneboe beskriver den iboende grusomheten i menneskene, og hvordan vi skal klare å leve, samtidig som vi erkjenner den. Det handler også om vår stusselige og utsatte plassering i verdensrommet, som Bjørneboe så fint beskriver at foregår på “skorpen”. Under oss koker lavaen, og over oss råder den kosmiske kulde på minus 270 grader. Det evige går også på samhandlingen mellom de ressurssterke og ressurssvake, både lokalt og nasjonalt. Bjørneboe peker på nødvendigheten av revolusjon hvis jorden igjen skal bli beboelig.

Nødvendigheten av, eller drømmen om, en revolusjon er et stadig aktuelt tema. Mens dette tidligere var spesielt viktig i lys av utbytting og undertrykking, er det i dag kanskje aller mest viktig på grunn av miljøødeleggelser og klimaforandringer. Bjørneboe er i liten grad inne på miljøproblematikk, men omtaler jo i høy grad drivkreftene som også leder til de altoverskyggende problemene som truer fortsatt menneskelig liv på planeten jorden. 

Han skriver følgende, som enkelt kan overføres til overforbruk og utarming: “Jeg var ikke klar over at hele århundrets politikk til syvende og sist dreiet seg om handelsstandens uinnskrenkede rett til ukontrollert vilkårlig å regjere menneskeheten etter eget forgodtbefinnende.”

Videre skriver han om menneskets vedvarende ønske om komfort, et adekvat perspektiv på for eksempel ukritisk reising for reisingens egen skyld, slik det er tilfelle med cruise: “I det gamle Persia ble unge mennesker oppdratt med tre mål for øyet, man skulle lære å ride, å skyte med bue og å tale sannhet. Vi lærer ingenting annet enn at det gjelder å sikre oss et bekvemt liv, i seg selv en så eventyrlig løgn at den sikkert er sykdomsskapende”.

Relevansen er kanskje høyest når han skriver om oljen: “En gang var gullet - pengene - jordens forbannelse, men i dag dreier det seg om olje. I oljen er det den sorte majesteten åpenbarer seg i dag, han som vi i gode gamle dager kalte Satanas. (...) I dag er all virkelig politikk en kamp om oljen.”

Det er ingen tvil om at vi kunne trengt mange Jens Bjørneboer også i de viktige årene da olje-Norge ble bygget opp, ganske umiddelbart etter Bjørneboes død. 

Bind 1:

Frihetens øyeblikk kom ut i 1966, og andre verdenskrigs skygge faller ganske tydelig inn over boken. Beskrivelsen av forholdene i alpelandsbyen Heidelberg fremstår som nok en ramsalt kritikk av tysk mentalitet. Hovedpersonen sier: “Deres okkupasjon av Belgia var helt igjennom gotisk og besto i forbløffende grad i å “beslaglegge”, spise og slå ihjel. Min far ble aldri trett av å berette historier om dere umettelige grådighet - og jeg tror at han nesten uten å vite det selv, virkelig satte fingeren på et centralt trekk i den germanske folkesjel. Mozarts Landsmenn er i seg selv ikke grusommere eller brutalere enn andre folk (...)  Men de er plaget av sin grådighet etter ting, mat og penger i en slik grad at de anser det som sin selvskrevne rett å utrydde hele befolkningsgrupper, hele nasjoner, for å tilfredsstille sin medfødte hunger etter andres eiendom.” 

Og videre: “Det er mat de vil ha, uendelige, ubeskrivelige berg av mat. De vil spise verden og for å klare det må de ha alle penger og alle ting, alle biler og alle loden-frakker på jorden.” 

Mot slutten av første bind, om Teuto-Germania:  (...) Intet annet område i Europa er så kvelende sykt eller løgnaktig. Og intet annet sted har åpenbart sannheten så forferdelig. (...) Germanikere som har mistet troen på pengenes evighetsverdi, tror simpelthen ikke lenger på noe i verden. Når pengesedlene ikke har kjøpekraft, har livet ingen målestokk, verden ingen mening (...) 

 

Utvalgte sitater:

• Den som ikke har opplevd en full depresjon alene og gjennom et lengre tidsrom, han er et barn. En slik tilstand er som å møte noe utenfra, et rovdyr, et villdyr som river kjøttet av knoklene på en.
• Men vårt knappe øyeblikk av bevissthet er innrammet av mørke. Noen få glimt av lys mellom et mørke før og et mørkt efter. Disse glimtene er alt man har å gripe i. 

Bind 2: 

Kruttårnet kom ut i 1969.

Utvalgte sitater:

• Det er ganske klart at frihet har man bare i den grad man ikke skammer seg. Den som ikke lenger vil skjule noe han nærmer seg friheten.
• Et hvert barn vet i dag at hele vår klodes innmat er en gigantisk ildmørje, en kokende grøt av glødende smeltet sten og metall. På en forbløffende tynn skorpe omkring dette kosmos av flytende mineraler er det vi steker, koker og lemlester hverandre. Her er oppstått liv, grønt kjølig, vått og frodig. Like over denne skorpen ligger verdensrommet hvor kulden hersker evig og ubegrenset.
• Som tidligere sagt: Jo større innsikt, desto større angst.
• Det bør undersøkes at de to viktigste ideer om friheten som menneskeheten har tenkt, kristendommen og sosialismen, har den merkelige likhet at de begge er vrengt om til sin absolutte motsetning, begge til det motsatte av hva de er. 
• Du vet det, Ivan sa han: Russerne er de grusomste alle mennesker. Det finnes ikke den grusomhet et russisktalende mennesker ikke kan begå. Det er for lenge siden både beskrevet og bevist av Fjodor Dostojevskij.

Bind 3:

Stillheten kom ut i 1973

Utvalgte sitater:

• Européer er man ikke, européer blir man. Og man blir det først, når man gjør opp det regnskap med Europa, som samtidig er regnskapet med en selv, det vil si oppgjøret med fordommene og med den forferdelige byrde av skyld som hefter ved denne verdensdelen og som vi selv er delaktig i helt inntil vi ser at denne skyldbyrden er vår egen, og at den ikke ligger i våre handlinger så meget som i hele vår måte å tenke på, og i våre enorme evne til å velge de gale. 
• Barndommen og døden er de to ting som spiller størst rolle for meg. Det som ligger mellom dem er skyld. 
• Jeg går, men jeg etterlater dere sannhetens redsler og døden 

En god, kremet thaisuppe

Denne suppen baserer seg på mange vanlige grønnsaker uten sterk smak, men den får bra trøkk ved hjelp av green curry paste. 

Ikke spar på rotfruktene, bruk det du har av ingredienser. (Jeg brukte mye squash fordi det gror i hagen.) Denne suppen kunne også inkludert mye annet, for eksempel forskjellige urter eller krydder og kanskje litt sitronsaft. Jeg synes ikke at den trenger salt og pepper, men dette er en smakssak.

Kok opp et par liter vann og to-tre buljongterninger

Legg i og kok opp:

• Seks-syv poteter i terninger
• Seks-syv gulrøtter i skiver

Fres blankt i panne med rapsolje:

• Tre-fire løk
• En rød paprika
• En chili
• To hvitløksfed
• Et glass green curry paste

Legg alt i gryten sammen med

• Tre bokser kokosmelk
• En eller to squash i biter

Kok i snaue ti minutter til alt er mørt, men ikke alt for mørt. Kjøres til ønsket konsistens med stavmikser.

Voilà!

Denne oppskriften gir omkring fem middager til to voksne. Føy gjerne til reker, kyllingbiter eller egnete vegetaringredienser.

Lest: Kan det fikses? Hvordan Norge kan bli et reparatørsamfunn

Marthe Ulltveit-Moes bok er original og viktig. Den er både høyaktuell og forut for sin tid. Hvis den blir viet politisk oppmerksomhet, kan den lede til et mer miljøvennlig og bærekraftig samfunn.

Boken handler mest om en liten og utsatt bransje - reparatørene. Ulltveit-Moe beskriver dem som den vesle galler-landsbyen i Asterix-tegneseriene. Mange ser dessverre på reparasjoner som kjedelig, kostbart og brysomt. Dette leder til at alt for mye kastes, selv om det enkelt kunne fått et lengre liv.

Boken har mange viktige poenger:

• For mange sko har såler av polyuretan - som rett og slett smuldrer opp
• Det finnes gode glidelåser til klær, men de brukes ikke i billige klær - som ikke er ment å vare
• Vi trenger flere reparatørklynger, møteplasser for bedrifter i samme bransje, gjerne på tvers av yrkesgrupper og fagforeninger.
• Det taktile og praktiske må få større plass i skolen. Barn må lære å gjøre enkle reparasjoner.
• EU vurderer nå forlaget om å pålegge digitale plattformer for reparasjonstjenester slik at de blir enklere å finne.

Forfatteren klager med rette på at produkter blir limt sammen slik at de ikke kan åpnes og repareres. Hun foreslår bøter eller fengsel i inntil tre år for å selge slike varer. Spinnvilt, men forfriskende!

Ulltveit-Moe skriver at Norge trenger modige politikere som dem som opprettet Vinmonopolet i 1922 og utvidet røykeloven i 2004. I dag er deres oppgave åpenbar: Å gjøre om Norge fra et sløseland til et reparatørland. 

Forfatteren har også en fin passasje om rekyleffekten, Dette dreier seg om hvordan forbruket av kull i sin tid økte etter at fabrikkene tok i bruk nye dampmaskiner med lavere kullforbruk. Lavere kullforbruk per maskin betydde at eierne kjøpte flere dampmaskiner. Dette omtales i dag som Jevons paradoks eller rekyleffekten: Den som sparer penger på shoppestopp og lapping av klær, og deretter bruker pengene på en lang flytur, nuller ut miljøgevinsten av å bruke klærne lengre. Med andre ord må penger du sparer på å reparere og kjøpe brukt, brukes på en miljøriktig måte for at effekten ikke skal nulles.

Man kan innvende at boken tar opp temaer som av åpenbare grunner ikke er høyt på dagsorden i et kapitalistisk samfunn. Samtidig behøver ikke kapitalisme bare handle om forbruk. Det kan også handle om å sikre, ombruke og gjenbruke verdier. Ved å justere blikket litt, vil man se at Ulltveit-Moes forslag også handler om dette. Det er nemlig ingen tvil om at Ulltveit-Moes målsettinger og forslag både er riktige og nødvendige. 

Ved å begynne å justere kursen nå, vil overgangen til et samfunn som tar mer vare på ressursene bli mindre smertefull. Jeg sier derfor heia Marte Ulltveit-Moe!

Heltre eikebord fikk ny og flott overflate etter å ha blitt slipt ned

Det danske salongbordet i heltre eik var trolig fra 70- eller 80-tallet. Bordet er dansk og kvalitetsmerket og av super kvalitet. Med et relativt denkelt grep fikk det nytt liv og ny verdi. 

Så lenge du ikke stresser bordet på enkelte punkter, kan du bruke det effektive 40-korn sandpapir. Det er dobbelt så grovt som det de fleste kanskje tror er det groveste sandpapiret - 80 korn. 

Eik er et samarbeidsvillig materiale som ikke lar overflatebehandlingen synke for dypt ned i treverket. Etter sliping med 40 korn papir, med en kjapp overgang med 80 korn etterpå, fremsto overflaten glatt og ferdigbehandlet. 

Jobben med å slipe var overkommelig, men det tar tid å slipe og det støyer en del. Jeg er glad for at jeg slippe å gjennomføre slik oppgradering daglig, men innimellom er det helt ok.

Snedig flekkfjerning med sitron - for deg som er tålmodig

Sitron er grei til flekkfjerning, kanskje spesielt på kjøkkenbenker og bordflater. Jeg har også testet sitron på klær. Mot flekker på klær er klorin kjent for å være effektivt, men det vil være risikabelt på fargete tekstiler. Jeg kom over en flott polotrøye fra Ralph Lauren som hadde en flekk av ukjent opphav på kraven. Jeg antar at flekken kommer fra  en eller annen type maling. 

Ingen flekkfjernere, for eksempel flytende OMO, klarte å gjøre noe med flekken. Klorin var uaktuelt fordi det trolig ville bleke fargen i stoffet. Jeg forsøkte derfor med sitronsaft på bomullspinne. Flekken ga seg gradvis, men jeg måtte gjenta prosessen veldig mange ganger. Det er uklart om effekten blir best ved å vaske eller skylle kraven mellom hver gang jeg bruker sitron på en flekk. 

Jeg påførte sitrondråper med bomullspinne gang på gang, men den siste bittelille kjernen av flekk ville ikke gi seg. Jeg runder uansett av med resultatet du ser under, som jeg vil kategorisere som bra nok. 

Lest: Joseph Conrad: Taifun

Dårlige greier. Det er nok min mening om denne klassikeren. Du blir invitert inn i et spennende univers av personligheter og værtyper. Men historien er ganske endimensjonal og den tværes ut uten at den blir spesielt interessant. De språklige bildene er krevende og litt meningsløse, nesten pretensiøse: 

Damp lekket fra styreapparatet, og i det trange rommet dannet natthusglasset en skinnende oval av lys gjennom den tynne, hvite tåken. (...) To oppkveilede lodd-liner og en liten hvit seildukssekk som hang i et langt taljerep, svinget ut i rommet og deiset tilbake igjen mot skottet. 

Mer generelt er jeg veldig overrasket over den følelseskalde beskrivelsen av kuliene i lasterommet. Man får assosiasjonen til kyr, og selv om boken kom ut i 1899, forventer jeg mer empati fra en forfatter av dette formatet. 

Jeg fant ett sitat som er verd å huske, fra når stormen kommer:

"Det var noe forferdelig og hurtig som om et vredens kar plutselig var smadret. Øyeblikkelig mistet mennene kontakt med hverandre. Dette er en storms splittende makt, den bringer en bort fra de andre. Et jordskjelv, et ras, et snøskred, rammer et menneske likesom tilfeldig - uten lidenskap. En rasende storm angriper ham som en personlig fiende, griper om lemmene, velter seg inn over sinnet, prøver å slite selve sjelen ut av ham."

Sånn unngår du at brødet får lokk

Enkelte ganger får hjemmebakt brød en irriterende luftlomme mellom selve brødet og skorpen. Mange mener at dette skyldes for lang etterheving. Min erfaring er at det er mye mer vilkårlig enn som så. Kort etterheving kan også gi det uønskete lokket, eller toppskorpen.

Et godt råd for å unngå at skorpen løfter seg, er tre snitt i selve deigen. Bruk kjøkkensaken og lag tre snitt på omkring en halv cm. Dette kan gi noe dypere kutt i brødets skorpe enn ideelt, men det er et mye bedre resultat enn en skorpe som hever seg en centimeter over selve brødet.